- Dette er ikke så veldig enkelt å forklare, sier pensjonert redaktør i Almanakkforlaget, Erik Mathisen.
Selv om han ble pensjonist for flere år siden er det fortsatt han som holder styringen for Almanakkforlaget med når det er 53 uker i ett år.
Dette forekommer nemlig fra tid til annen, selv om det i de fleste årene kun er 52 uker.
Ekstra dager blir ekstra uke
For en del år tilbake ble det nemlig laget regler som er til for å følges.
- Det finnes regler på hva som er en måned og hva som er en uke, sier Mathisen.
Det som gjør det så vanskelig er dette: Et vanlig år har en dag mer enn 52 uker, og det er det som fører til all klusset med antall uker i ett år.
Dessuten er det en regel som sier at i en uke skal det alltid være minst fire dager for at det skal kunne kalles en uke.
At det nå er to oddetallsuker etter hverandre har tidligere år skapt problemer for de som jobber skiftarbeid, og som har avtale om å jobbe i disse ukene.
Her er svaret:
For å prøve å forklare noe vanskelig på en enkel måte: Det året som har fire dager eller mer igjen når det kommer til uke 52 får 53 uker. Det er fordi en uke defineres med at det er fire dager eller mer.
De neste årene vi får 53 uker er i 2015 og 2020 finner Mathisen ut etter litt studering av kalendere. Men nei, du må ikke tro at det er hvert femte år vi opplever å få en ekstra uke.
- Nei, det kan du nok ikke si som en regel. Fra 2009 til 2015 er det seks år, sier eksperten.
2009 - et langt år?
Da vi i 2009 var ferdig med uke 52 hadde vi bare kommet til 27.desember. Dermed ble de fire siste dagene uke 53.
Det var i 1976 at det ble ukenummerering for første gang. Da ble det lagd en europeisk standard som sier at en uke består av syv dager, der mandag er første dag i uken, og søndag er siste.
- Det høres ut som 2009 er et litt lengre år, men det er bare nummereringen som gjør det slik. Mange tror at 2009 er fire dager lengre enn 2008 og 2010. Slik er det altså ikke, humrer Mathisen.
