Store ord
- Vi sender flytende marmor over Atlanteren for å produsere det beste papiret som finns, sier Alf Reistad som er organisassjonssjef ved Hustadmarmor.
- Dette har vi drømt om lenge og nå er visjoner og håp realisert, sier administrerende direktør Sturla Steinsvik.
Romsdalsk samarbeid
Midt på dagen mandag forlot spesiallasteskipet Finnstraum - bygd ved Aker Aukra - havna ved Hustadmarmor i Elnesvågen med kurs for Newfoundland.
Lasten er flytende slurry - eller rett og slett flytende marmor - som skal leveres til en stor papirfabrikk i Canada, der det skal lagres på enorme tanker bygd ved Midsund Bruk
Slurryen skal brukes til å glanse papir og gi det et glossy utseende.
Det hele skjer gjennom et effektivt logistikksystem utvikla i samarbeid med fagmiljøet ved Høyskolen i Molde.
Bløtkake for bragden
- Vi må bryte barrierer og gjøre det umulige, sier Sturla Steinsvik. Leiv Erikssons bragd var mye større enn vår, men også dette er en stor utfordring, sier Steinsvik. Mandag serverte han bløtkake ombord i lasteskipet før avgang fra denne tredje største havna i Norge (i tonnasje).
- Vi skal levere slurry til den daglige produksjonen til en av de store papirfabrikkene i Canada. Vi starter med å bygge et godt renomme der borte, og så skal vi gå videre derfra.
- Hustadmarmor har vært ledende i Europa., sier Alf Reistad. Nå får vi mulighet til å levere over Atlanteren og vise at norsk skipsbygging og bygging av tanker, utskiping og industrivirksomhet kan være konkurransedyktig helt over til Canada.
- Dette er viktig å feire og det gjør vi nå med bløtkake, hornorkester og en armada av småbåter og et vikingeskip som følger frakteskipet ut av havna.
I-krafta i Romsdal
- Ifjor ble I-krafta lansert som den dominerende i området. Dette samarbeidet som nå er mellom Midsund Bruk, Aker Aukra, Hustadmarmor og Høgskolen i Molde, viser at det i Romsdal er et industri-cluster som er meget konkurransedyktig, sier Reistad.
Miljøvennlig sjøveg
Den mest miljøvennlige måte å frakte gods på i dag er sjøvegen, og det er alle enige om, sier Sturla Steinsvik.
- Allikevel så driver norske myndighetene og pålegger avgifter og skatter. Det gjør at bare den ene båten, som går mellom Brønnøysund og Elnesvågen, må betale 20 millioner kroner i året for å få lov til å gå denne strekninga.
Havneavgift i havner vi eier sjøl , losavgift for loser som ikke kan leiden så godt som våre egne farledsakapteiner og NOx-avgift som ren beskatning.
Inn i tøft marked
Det er investert nesten 100 millioner kroner for å ta imot båtene i Canada.
- Det er en tøff jobb å komme inn på dette markedet, sier verkssjef Dr. Robert J. Petzenhauser ved Hustadmarmor. Men vi er stolte over å ha greid det.
- Forklaringen er effektivitet, sier han.
- Dette er storskaladrift, pluss motiverte medarbeidere, som har et veldig høyt kunnskapsnivå.
Også rektor ved Høyskolen i Molde, Martin Risnes, er stolt at av man kan bruke et godt fagmiljø til å jobbe sammen med lokal industri.
- Slik kan man få fram et planleggingsverktøy, som gjør at man kan få økonomi i å sende flytende marmor over Atlanteren.