Mange har meninger om det nye kunstverket som Statens vegvesen tilbyr Eide kommune ved turstien på Vevang på Atlanterhavsvegen. I landets fremste kommune på marmor blir mange provosert av at vegen kan få en skulptur laget av italiensk marmor.
På Eide rådhus onsdag kveld blir det folkemøte der alle som vil kan si sin mening om skulpturen.
Grete Kongshaug er kontaktperson for Atlanterhavsvegen i Nasjonale turistveger. Hun forteller at de arbeider med å utvikle de 18 turistveiene til en større attraksjon.
– I det ligger både kunst og arkitektur av internasjonal klasse. Nå står denne veien for tur for å få sitt kunstverk, sier hun.
Ulike assosiasjoner
Kunstneren, Jan Freuchen, har kalt kunstverket «Columna Transantlanticus», den transatlantiske søyle.
– Vi hadde en konkurranse for en stund siden der vi inviterte flere norske kunstnere og en jury plukket ut det beste forslaget. Vi syns dette er et spennende kunstverk som har mange ulike assosiasjoner, sier Kongshaug.
Kunstneren har blant annet disse assosiasjonene: «En klassisk søyle som har veltet og delt seg, undersjøiske ledninger som frakter fossilt brennstoff fra havdjupene, en mystisk sjøorm, spante- og kjølrester etter skipsskrog som skipet Ormen Lange, eller gassfeltet med samme navn eller nedslitte ryggvirvler etter en strandet kval ».
Hva syns du om kunstverket? Si din mening nederst i saka.
Sterke reaksjoner
Steinindustrien på Eide ble grunnlagt for over 100 år siden og flere steder er det kalk og marmorbrudd i fjellet. Kongshaug forstår at mange reagerer på skulpturen.
– Det er ikke overraskende at kunstverk skaper debatt så det blir veldig spennende å høre hva folk sier på folkemøtet, sier hun.
– Dersom motstanden blir veldig sterk vil dere legge bort prosjektet?
– Det må vi se. Først og fremst avventer vi en behandling i Eide kommune, sier hun.
Ordfører i Eide, Ove Silseth, mener alle installasjoner skaper blest og gjør dermed veien mer attraktiv. Han har likevel stilt Nasjonale turistveger spørsmål om hvorfor man ikke kan bruke stein fra Eide kommune.
– Vi har vært i kontakt med steinbruddene og det er veldig vanskelig å bruke lokalstein. De driver med en produksjon der de sprenger ut marmoren som gjør at den sprekker opp, sier Kongshaug.