Iranere døpt rett før utsendelse

Den iranske familien hatt fått seks dager på seg til å forlate Norge. Nå har de valgt å la seg døpe i Ulstein Kirke.

For ni måneder siden kom den iranske familien på fire til Norge. Utlendingsnemnda plasserte familien i Ulsteinvik på Sunnmøre. Her har de bodd på asylmottak siden september.

Nå har familien fått seks dager på seg til å forlate landet frivillig etter at de fikk avslag på asylsøknaden. Familien blir ikke trodd på at de er kristne, og Utlendingsnemnda har ikke funnet bevis for at familiefaren er dømt i hjemland.

I asylsøknaden opplyser familien at de konverterte til kristendom ett år før de flyktet til Norge. De opplyser også at familiefaren fikk ett år i fengsel og 74 piskeslag for å arrangere kristne møter i hjemmet sitt.

Lar seg døpe før avreise

Oddmund Maaseide er vikarprest i Ulsteinvik. Han tok imot de fire familiemedlemmene til dåp.

– Jeg er så ærlig at jeg sier at familien nok håper at de får bli i Norge nå etter dåpen, sier Maaseide.

Men presten avviser at dette er en hastehandling for å styrke sjansene for opphold i Norge.

– Jeg kjenner denne familien veldig godt. De har vært i menigheten siden september, og har gått til dåpsopplæring siden de kom. De har en bakgrunn fra et kristent miljø i Iran.

Forfølges i Iran

Kristne mennesker er utsatt for forfølgelse i Iran. Når familien nå lar seg døpe rett før hjemreise kan det føre til at de setter seg selv i en større fare mener presten.

– Føler du ikke et ansvar for å døpe disse menneskene, og dermed sette de i større fare når de kommer hjem til Iran?

– Som menighet ønsker vi å gi de dåpen. Vi gjør dette fordi de selv ønsker å bli døpt. Men jeg kvier meg for å si det, men jeg vet at det finnes de som blir drept og forfulgt i muslimske land for sin kristne tro. Jeg kjenner en stor byrde og et stort ansvar. Så lenge familien er i Norge vil jeg være der for de, og når de reiser vil jeg følge med de videre, sier Maaseide.

Saken fortsetter under bildet.

Frykter ikke misbruk av dåp

Biskop i Møre Bispedømme, Ingeborg Midttømme frykter ikke at asylsøkere skal bruken kirkelig dåp som et siste desperat alternativ for å få opphold i Norge.

– Det er kirkens ansvar at dåpens sakrament ikke misbrukes. Jeg har snakket med prestene i dag, og bedt de føre logg over hvordan mennesker som ønsker dåp deltar i menighetens liv. Prestene skal kunne godgjøre at dette er troende mennesker, sier biskopen.

Hun mener at norske prester vil nekte å hastedøpe asylsøkere.

– Det er ingen prester i Den norske kirke som vil ta mot noen til dåp uten en forutgående opplæring, og uten at asylsøkerne er en del av et kristens fellesskap. Dåp er ikke et virkemiddel for å få asyl, sier Midttømme.

Saken fortsetter under bildet.

Er livredde for å reise hjem

– Vi ønsker ikke å reise hjem. Det er farlig for oss. I Iran er det ikke lov å være kristen. Vi frykter at mamma og pappa blir drept dersom vi blir sendt tilbake til Iran, sier de to døtrene som begge har lært seg norsk.

– Myndighetene tror ikke på oss at vi er kristne. Vi har fått beskjed om å reise ut 6. februar. Dette er en veldig vanskelig situasjon sier Maral og Mobina.

Langer ut mot staten

Biskop Ingeborg Midttømme har markert seg som en sterk kritiker av norsk asylpolitikk.

– Den norske stat må ta ansvar. I dag tar de ikke ansvar for å følge menneskerettighetene. Den norske stat sier at en fint kan leve som kristen i skjul i Iran.

Biskopen mener at familien i Ulsteinvik bør få bli.

– Jeg mener disse burde fått opphold. De har dokumentert at de har vært i en kristen menighet før de kom til Norge. For far venter en ganske alvorlig straff i hjemlandet, og jeg hadde vært bekymret for situasjon uansett om de hadde latt seg døpe eller ikke, sier biskopen.

Færre medhold etter konvertering i 2012

Lars Erik Andersen er seksjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE). Andersens seksjon har hovedansvaret for Iran, og viser til tall knyttet til klagere fra Iran.

I systemene viser Andersen til 110 klagesaker (det er snakk om flere mennesker, da én klagesak kan omhandle en hel familie) i 2012 der konvertering har vært eneste grunn, eller én av flere grunner.

– Av disse ble tidligere vedtak omgjort (og klageren ble gitt beskyttelse) i åtte tilfeller. Fem av disse ble omgjort etter omgjøringsanmodning, altså etter at klagen var behandlet og endelig vedtak var fattet, forteller Andersen.

For 2011 er ikke tallene like klare, men seksjonssjefen i UNE er klar på at andelen saker som ble omgjort i 2011 var høyere enn i 2012.

– Grunnen til dette var at UNE i juni 2011 fanget opp informasjon som kunne tyde på at situasjonen for konvertitter hadde forverret seg i Iran.

Dette førte til at UNE informerte bredt om mulighetene for å få utsendingsvedtak omgjort. Svært mange omgjøringssaker med konvertering som grunn kom da inn, forteller Andersen.

Saken fortsetter under bildet.

Mener mange konverteringer ikke er reelle

I tillegg ble en tydeligere praksis i UNE innført mot slutten av 2011, der en bedre kunne behandle sakene der det var klart at klager ikke hadde behov for beskyttelse.

– Noen saker er enkle å avgjøre, mens andre er langt mer arbeidskrevende. For det første vil forklaringens troverdighet vurderes.

– Det er ingen tvil om at en del konverteringer ikke er reelle, men snarere et ledd i en migrasjonsstrategi, sier Andersen til NRK.no.

I tillegg forteller seksjonssjefen i Utlendingsnemnda at ikke alle konvertitter har behov for beskyttelse.

– Situasjonen i Iran er gradvis forverret, i hovedsak siden valget i 2009, også for konvertitter.

– Det er imidlertid på ingen måte slik at alle iranere har behov for beskyttelse, ei heller de som har konvertert. Som et klart utgangspunkt legger UNE til grunn at konvertitter ikke blir forfulgt på generelt grunnlag. Konvertering kan imidlertid, sammen med andre forhold, lede til at man har behov for beskyttelse.

For at man skal ha krav på beskyttelse må det som utgangspunkt være noe mer i sakene enn at man har konvertert, sier Andersen, som er klar på at alle saker vurderes individuelt og konkret.