– Vi er opptatt av at barna som er født med anonym donor skal få et tilbud der de kan søke etter sine søsken eller sin far hvis de er interessert i det, sier Lars Ødegård. Han er leder i Bioteknologinemnda, som nå ber myndighetene utrede om donorbarn skal få offentlig hjelp til å komme i kontakt med sitt genetiske opphav.
Lars Ødegård, leder i Bioteknologinemnda
Foto: BioteknologinemdaSiden 1984 er minst 26 000 barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning i Norge. Bioteknologinemnda regner med at noen tusen av disse har blitt til ved å bruke anonym sæddonor.
I tillegg har Danmark vært et yndet reisemål for enslige, lesbiske og heterofile par som lengter etter et eget barn.
Mange av disse vet ikke at de unnfanget på en klinikk. I en undersøkelse blant par som hadde brukt donor hadde bare 25 prosent fortalt barnet hvordan det ble til. Men blant dem som vet, er mange på jakt etter sine slektninger.
– Spesielt bånd
For to år siden fikk Maria Kathinca Nilsen Rydeng vite at faren hun vokste opp med, ikke var hennes biologiske. Siden den gang har hun lett etter halvsøsken på danske og norske Facebook-sider.
– For meg er det ikke viktig å finne min biologiske far, men å finne mine søsken hadde vært både spennende og interessant, sier Maria Kathinca Nilsen Rydeng.
– Det å ha en biologisk tilknytning til hverandre gir et spesielt bånd. Jeg har alltid trodd at jeg er enebarn, og nå viser det seg at jeg kanskje har veldig mange søsken. Jeg lurer på om vi er like, sier Nilsen Rydeng.
– Har vi noen likhetstrekk i ansiktet, i talemåte eller væremåte?
Vanskelig å finne biologisk far
Bioteknologinemnda ser for seg at donorbarn kan gå inn på en nettside og registrere seg med sitt donornummer. Dermed kan de bli satt i kontakt med donorsøsken som har registrert seg med det samme nummeret.
Nemnda vil også utrede muligheten for at barna kan bli satt i kontakt med sin biologiske far, dersom han er åpen for det.
– Jeg synes det er en veldig fin ide. Det er viktig for oss donorbarn å finne hverandre. Og har man behov for å finne donorfaren sin, bør det være en enkel og lettvint måte å gjøre det på, sier Rydeng.
Helt frem til 2005 var alle som donerte sæd i Norge anonyme. Minst mulig informasjon om donorene ble bevart, dermed er de vanskelig å finne i dag. Det bør spille inn når registeret vurderes, sier Lars Ødegård i Bioteknologinemnda.
– Vi kan ikke lage et sånt tilbud hvis det nærmest blir å kaste blår i øynene på barna. Det må være basert på indikatorer som det er mulig å søke etter. Da er det jo et spørsmål hvilke muligheter som finnes basert på hvilken praksis det har vært i Norge. Man må også tillegge vekt til det hensynet at norske sæddonorer som ble lovet anonymitet, fortsatt må få lov til å være anonyme.
– Er det ikke en fare for at dere hausser opp betydning av biologi ved å ivre for et slikt register?
– Nei, det aller viktigste er sterke, gode sosiale relasjoner. Trygge omsorgspersoner tror jeg har langt større betydning enn genene. Men på den annen side tror jeg det er veldig uheldig å frata barn mulighet til å søke etter sitt genetiske opphav hvis de har interesse for det, sier Ødegård i Bioteknologinemnda.
Professor: Brudd på avtale om anonymitet
Johanne Sundby er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo med barnløshet som spesialfelt. Hun er sterkt kritisk til et donorregister med tilbakevirkende kraft.
Foto: Universitetet i OsloProfessor ved avdeling for samfunnsmedisin ved UiO, Johanne Sundby, har barnløshet som ett av sine spesialfelt og er enig med Ødegård i at trygge sosiale relasjoner til de man er sammen med til daglig er langt viktigere enn genetiske forbindelser.
Nettopp derfor er hun sterkt kritisk til Bioteknologinemdas ønske om å opprette et register med mulighet for å finne sin biologiske far.
– I den tiden da disse barna ble unnfanget var premissene for donorinseminasjon at donor skulle være anonym. Jeg syns da det er et brudd på avtalen med de som har stilt seg til disposisjon. At dette skal gis en tilbakevirkende kraft bryter dessuten med hele premisset for den behandlingen, sier Sundby.
Frykter uro blant donorbarna
Professor Sundby mener likevel det er bra at donorsæd ikke lenger er anonymisert, og at dagens kontrakt åpner for å kunne finne tilbake til sitt biologiske opphav.
– Men jeg syns ikke man kan kreve det av donorer som har gitt sæd under forutsetningen av anonymitet, understreker hun.
Professoren er også bekymret for at et donorbarn-register vil skape uro blant de donorbarna som har slått seg til ro med sitt ukjente opphav.
– Det er barn som virkelig vil dette og som er ute og søker på nettet og andre steder, men det ligger veldig mange andre personer i dette systemet som ikke vil dette. Deres stemme er like viktig som stemmen til de få som vil ha et register. Genetikk er ikke så viktig at man ikke kan leve uten å vite hvem man er – genetisk sett, mener Sundby.
Les mer:
