Foran høstens stortingsvalg har Arbeiderpartiet, SV og Venstre gått inn for å tillate eggdonasjon, som hittil har vært forbudt i Norge. KrF går på sin side inn for å forby sæddonasjon, som har blitt utført i Norge siden før 2. verdenskrig.
Denne fornyede debatten om assistert befruktning skyldes delvis en rivende teknologisk utvikling som bare vil fortsette i årene som kommer. Det er 30 år siden det første prøverørsbarnet ble født i Norge, få år etter at leger i andre land først lyktes med befruktning utenfor kroppen. I 1984 kom det første barnet til verden etter eggdonasjon, og i dag er dette tillat i alle de nordiske landene, med unntak av Norge.
HØR DEBATT:
Reiser utenlands
Vi debatterer altså etikken rundt metoder som har eksistert i en generasjon eller mer. Imens fortsetter den teknologiske utviklingen i høy fart. For tiden foregår for eksempel forskning som en dag kan gjøre det aktuelt å lage kjønnsceller fra kroppscellene til personer som ikke har egne kjønnsceller.
Det har også blitt lettere for nordmenn å benytte seg av tilbudet om eggdonasjon i utlandet. Uansett hvordan de norske reglene utformes, kommer det i overskuelig framtid til å være norske borgere som reiser utenlands for å få assistert befruktning.
Dessuten har det skjedd viktige endringer i lovverket og i folks holdninger. For eksempel er likekjønnede ekteskap nå likestilt med tokjønnede ekteskap, og holdningene til homofiles familieliv har endret seg mye på ganske få år.
LES OGSÅ: – Ville min snille gutt vært uønsket om jeg hadde visst?
To foreldre
Det er viktig å diskutere disse spørsmålene, men debatten må føres med respekt og omtanke. Barn er barn uansett hvordan de er blitt til. Det viktigste for barna er å ha foreldre som er glade i dem, og det kan de få i mange slags familier.
Etter min mening var det et framskritt da Norge tillot inseminasjon med donorsæd for lesbiske par, slik flertallet i Bioteknologinemnda hadde anbefalt. Enslige bør derimot ikke få adgang til assistert befruktning, etter min mening. Når samfunnet bidrar til at barnet blir til, bør vi forsøke å sikre at barnet får to foreldre.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Færre donorer?
Vi bør også legge til rette for at de som ønsker det kan finne igjen sin biologiske far. Et hovedprinsipp i norsk politikk for assistert befruktning ble endret i 2004 da tradisjonen med anonyme sæddonorer ble brutt. Fra da av fikk personer født etter sæddonasjon rett til å vite donors identitet ved myndighetsalder.
Etter endringen har det blitt vanskeligere å få tilgang til donorsæd i Norge. Det kan skyldes at færre ønsker å være donor med de nye betingelsene. Jeg vil likevel advare mot at vi går tilbake til et system med anonyme donorer.
Selv har jeg tvilt meg fram til et fortsatt nei til eggdonasjon. Sæd- og eggdonasjon bør vurderes forskjellig fordi mødres og fedres bidrag ved befruktning og svangerskap er forskjellige. Det har alltid forekommet usikkerhet om biologisk farskap, mens det har vært sikkert at den som har født barnet også er den genetiske moren. Jeg tror det biologiske båndet er verdt å ta vare på i en tid da mye annet forandrer seg og er usikkert.
Lovendring
Flertallet i Bioteknologinemnda gikk derimot inn for å tillate eggdonasjon. Skulle eggdonasjon bli tillatt, blir det viktig å diskutere rammene for tilbudet, blant annet aldersgrenser. Det viser seg nemlig at kvinner kan bære fram barn lenge etter at deres egen produksjon av fruktbare egg opphører.
Stortinget vedtok 27. mai i år en endring av bioteknologiloven som nå utvetydig slår fast at det ikke er straffbart for enkeltpersoner å benytte seg av tilbud i utlandet selv om de ikke er tillatt etter den norske bioteknologiloven. Det gjelder blant annet surrogati og ulike former for assistert befruktning. Lovendringen kan bidra til at enda flere våger å benytte seg av slike tilbud i utlandet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ikke nok med politisk debatt
Jeg mener vi må ta stilling til hva det er riktig å tillate i Norge ut fra en etisk vurdering av hva som er best for barn, ikke ut fra hva enkelte får utført i utlandet. Mener vi det er etisk galt å tillate bruk av surrogatmor – og det mener jeg – så bør det være forbudt.
Det er fint at vi får partipolitisk debatt om assistert befruktning, men disse spørsmålene er såpass kompliserte at vi også trenger en grundigere gjennomgang. Derfor mener Bioteknologinemnda at det nå bør gjennomføres en bred norsk offentlig utredning (NOU) om assistert befruktning.
