22. juli-sakens rundt 160 bistandsadvokater har sammen forsøkt å komme opp med mulige ekstra vitner til rettssaken mot Anders Behring Breivik. Etter en samling for alle bistandsadvokatene i forrige uke har de nå sendt sine ønsker til statsadvokatene.
Etter det NRK er kjent med ber bistandsadvokatene om at ni supplerende vitner kalles inn.
Blant de som nå ønskes som ekstra vitner fra advoktene som representerer de
etterlatte og fornærmede er:
- én representant for de etterlatte
- én av de som sprang for livet og overlevde uten skader på Utøya
- de to helsemessige sakkyndige for å vurdere fysiske og psykiske skader hos ofrene
- flere eksperter på høyreekstreme miljøer
- flere polititjenestemenn for å belyse etterforskningen
Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren forteller til NRK at listen som nå er sendt er laget etter at alle bistandsadvokatene har fått mulighet til å foreslå vitner.
Listen er ikke nødvendigvis endelig, og det kan komme tilføyelser senere
– Det kan blant annet være interessant for oss med flere supplerende vitner etter at den andre sakkyndige erklæringen er lagt fram, sier Siv Hallgren.
Skader hos etterlatte og fornærmede
Bistandsadvokatene er også opptatte av å få belyst de helsemessige påkjenningene og skadene som ofrene har blitt utsatt for.
Derfor vil de at de helsemessige sakkyndige Are Holen og Dagfinn Winje også skal vitne under rettssaken. Dette i tillegg til å være til stede under hovedforhandlingen for å observere,
– Vi ønsker at de skal få muligheten til å si noe om de psykiske skadene som har kommet som følge av tiltaltes handlinger. Dette kan få betydning for stratteutmålingen, og i mange andre saker har det skjedd at slike sakkyndige har vitnet under hovedforhandlingen, sier bistandsadvokaten Hallgren.
Disse ekspertene håper bistandsadvokatene at kan bidra i retten, også i forhold til de rammene som skal legges for erstatningsprosessen som i utgangspunktet går på siden av rettssaken.
- Men vi ønsker også at én som representerer gruppen fornærmede, og én for de etterlatte, bør også får avgi en forklaring i denne sammenhengen, sier koordinerende bistandsadvokat og advokat for AUF Frode Elgesem til NRK.
Dermed går advokatene som representerer ofrene inn for at noen som har mistet sine skal få snakke i hovedforhandlingen mot Anders Behring Breivik.
Ønsker flere eksperter på høyreekstreme
Akkurat som forsvarerne, som mandag spikret sin liste med vitner, ønsker bistandsadvokatene flere eksperter på ekstremister.
Bistandsadvokatene har lagt fram forslag til tre ekstra eksperter på høyreekstreme miljøer i sin liste:
- Tore Bjørgo, professor på Politihøgskolen
- Terje Emberland, forsker ved Holocaust-senteret
- Øyvind Strømmen, journalist som har fulgt de høyreekstreme tett
– Det er to temaer knyttet til spørsmålet om tilregnelighet som vi ønsker å belyse med disse vitnene. Et tema som har med kunnskap om høyreekstrem ideologi å gjøre, og et tema tilhørende nettdebatt, sier Frode Elgesem.
Foreslår vitner
Bistandsadvokatene kan foreslå vitner til aktors vitneliste, og forslagene er nå sendt til statsadvokatene som er aktorer i saken.
Dersom aktor ikke tar inn disse vitnene, kan bistandsadvokatene be retten om å gjøre det. Det er derfor retten som i siste instans tar stilling til hvilke vitner som skal føres.
Bistandsadvokatenes tradisjonelle oppgave er å fremme erstatningskravene, som i denne aktuelle saken skal holdes utenfor i et forsøk på å begrense rettssakens omfang.
Elizabeth Baumann, tingrettsdommer og medlem av dommernes mediegruppe sier Straffeloven i stor grad likevel åpner for at ofrenes situasjon skal belyses.
– Bistandsadvokatene har også ansvar for å få frem hva som er ofrenes situasjon. De ni foreslåtte tilleggsvitnene høres ikke ut som noe irrelevant krav, men det hele avhenger av hva retten mener er hensiktsmessig bevisførsel, sier hun til NRK.
Hun mener advokatene som jobber for de berørte kanskje blir spesielt viktige i en så omfattende straffesak som den som nå skal føres mot Breivik.
– Særlig i denne saken er det viktig å la bistandsadvokatene gjøre jobben sin, slik at skaper en god balanse i prosessen mellom selve straffesaken og ofrenes situasjon, sier Baumann.