– Jeg er ikke sikker på om AUF skjønner at ett år med sorg er veldig kort tid, sier psykolog Atle Dyregrov etter å ha sett planene for «nye Utøya» som AUF la fram på en pressekonferanse fredag.

Dyregrov har selv vært med som fagperson under samlinger for de etterlatte etter terrorangrepene den 22. juli i fjor.

– Det er ikke tvil i min sjel om at mange etterlatte vil synes dette er vanskelig, sier han.

– Det er nå virkeligheten synker inn

Over ett år er gått siden 69 mennesker ble brutalt skutt ned og drept under AUFs politiske sommerleir på Utøya. AUF har hele tiden sagt at de skal ta øya tilbake, og i dag fikk offentligheten se bildene som viser hvordan øya skal gjenreises.

Atle Dyregrov - TID: Psykolog Atle Dyregrov råder AUF til å bruke mer tid på å planlegge gjenreisningen av Utøya. - Foto: UiB /

TID: Psykolog Atle Dyregrov råder AUF til å bruke mer tid på å planlegge gjenreisningen av Utøya.

Foto: UiB
Per Sture Helland Pedersen - SMERTE: Per Sture Helland Pedersen synes det er vondt å tenke på at åstedet for hans datters drap ikke skal bli en nasjonal minnelund. - Foto: Anita Borkamo /

SMERTE: Per Sture Helland Pedersen synes det er vondt å tenke på at åstedet for hans datters drap ikke skal bli en nasjonal minnelund.

Foto: Anita Borkamo

Men Dyregrov minner om at ett år ikke er lenge for etterlatte som mistet sine sønner, døtre, søsken og partnere på Utøya. Ifølge psykologen har mange av dem vært i en mental unntakstilstand siden terroren.

Han mener det er uheldig at de allerede nå må forholde seg til Utøya som et politisk møtested framfor et åsted.

– Denne planleggingen kommer inn i en periode der virkeligheten er i ferd med å synke inn for mange, så det er veldig sensitivt, sier Dyregrov til NRK.no.

– Det viser en mangel på respekt

Per Sture Helland Pedersen er en av dem som synes det er sårt å tenke på stedet der hans datter Åsta Sofie (16) mistet livet skal gjenoppstå som et politisk sentrum for AUF.

Han leder støttegruppa etter 22. juli i Nordland, og mener AUFs planer er et tegn på manglende respekt for både de døde og de som mistet sine kjære.

– Utøya er og blir et dødssted. Man kan ikke spole tilbake historien. Det føles hensynsløst å late som om ingenting har skjedd, sier han til NRK.no.

Som mange andre etterlatte ønsker han at Utøya skal bli et nasjonalt minnested der de pårørende kan søke stillhet og ettertanke.

Etterlatte splittet i synet på «nye Utøya»

Men ikke alle etterlatte deles hans syn. Trond Henry Blattmann, som leder den nasjonale støttegruppa, sier til NTB at han synes planene ser veldig fine ut.

Han setter pris på at AUF også planlegger et minnested sør på øya i tillegg til nye bygg og leirfasiliteter.

– Dette er AUFs øy, og landsstyret har fattet sin beslutning. Så skal planene gå gjennom en reguleringsprosess. Der vil jo berørte som har meninger om planene kunne legge inn sine tanker om det, sier Blattmann.

AUF: – Det er vanskelig

AUF-leder Eskil Pedersen understreker at både sentralstyret og landsstyret i AUF enstemmig har gått inn for å gjenreise Utøya.

Han forstår at mange synes det er vanskelig, og medgir at han selv har kjent på de samme følelsene.

Likevel mener han at det føles riktig å hedre ofrene gjennom å bruke øya.

– Det har ikke bare vært lett å ha denne målsettingen, og det vil kreve mye av oss, sa han under lanseringen fredag.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Teltplassen på "Nye Utøya" - NYTT LIV: AUF vil ta Utøya tilbake, og slik ser de for seg at den nye teltplassen skal se ut. - Foto: Illustration by Mir AS, Architecture by Fantastic Norway AS /

NYTT LIV: AUF vil ta Utøya tilbake, og slik ser de for seg at den nye teltplassen skal se ut.

Foto: Illustration by Mir AS, Architecture by Fantastic Norway AS

Men ifølge psykolog Judith van der Weele kan gjenreisingen av Utøya kreve litt for mye av litt for mange for tidlig i sorgprosessen.

Psykologen, som blant annet jobber som veileder i traumebehandling, forstår at gjenreisningen av Utøya gir håp til mange AUFere.

Samtidig mener hun at det beste hadde vært å sette prosessen på vent i noen år slik at de etterlatte fikk bedre tid til å bearbeide sorgen.

– Jeg tenker at det vi ser nå gjenspeiler hvordan det er i mange familier, der noen er klare for å gå videre, mens andre trenger mer tid, sier hun til NRK.no.

– Uenigheten forverrer sorgprosessen

Som Atle Dyregrov understreker hun at ett år ikke er lang tid når det kommer til sorg. Mange av de etterlatte har vært i en slags «alarmberedskap» som følge av rettssaken og den massive mediedekningen.

Judith van der Weele - ULIK SORG: Judith van der Weele sier det er vanlig at mennesker har ulike behov i en sorgprosess. NRK

ULIK SORG: Judith van der Weele sier det er vanlig at mennesker har ulike behov i en sorgprosess.

Foto: NRK

– Mange har rett og slett ikke fått tid til å komme igang med bearbeidingsprosessen. Personlig tenker jeg at kulturen er preget av at heling skal gå fort, men dette er et tungt arbeid som tar lang tid, sier van der Weele.

Også Pål Kristensen, som har skrevet doktorgrad om hvordan katastrofer påvirker den mentale helsen til de som mister sine kjære, forstår at mange etterlatte reagerer på planene.

– At det nå er konkrete planer for gjenreising av Utøya kan nok for noen virke litt tidlig ettersom mange fortsatt har sterke følelser for stedet der deres barn ble drept, selv om det fortsatt vil gå noen år før planene er gjennomført.

Men planene foreligger, og ifølge AUF vil de nye byggene være på plass tidligst i 2014.

Dyregrov advarer mot at en polarisert debatt vil legge sten til byrden for de etterlatte.

– Her er det viktig at en klok leder setter seg ned med kloke hoder og lytter til alle slik at det ikke blir et konflikttema, for det kan forstyrre sorgprosessen, sier han til NRK.no.