– For oss er Utøya kjærlighet

– Det er ikke så enkelt å si det, at når jeg tenker på Utøya, så tenker jeg på kjærlighet.

Emma Auran Christensen (17) ser bort på kjæresten Eirik Schrøder (19). Foran dem på kafébordet i Trondheim ligger en bunke med bilder av de to som kysser i regnværet på Utøya.

Datoen var 22. juli 2011, og de to klinte til for det som skulle bli en reportasje om kjærlighetsøya Utøya.

«Norges beste sjekkested»

Men idet NRKs reporter kom tilbake til Oslo for å skrive saken om «Norges beste sjekkested», smalt bomba i Regjeringskvartalet.

Timer etter at Emma og Eirik hadde fortalt om hvordan de forelsket seg på Utøya sommeren 2010, flyktet de fra mannen som drepte 69 av partikameratene deres.

Emma ble vitne til et av de første drapene. Livredd sprang hun inn i Kafébygget.

– Og der sto Eirik.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Sammen løp de ned til Bolsjevika og videre til Stoltenberget der de fant et skjulested. Mens skuddsalvene kom nærmere og nærmere, utvekslet de det de trodde var de siste ordene de sa til hverandre.

– Jeg husker ikke helt hva vi sa, men det kunne jo godt være at vi ble skutt, og da vil du gjerne si det du har lyst til å si til den personen du er veldig glad i, sier Emma.

– Avgjørende at vi fant hverandre

Men kjærlighetserklæringene de hvisket mens massakren pågikk ble heldigvis ikke det siste de sa til hverandre.

Gjerningsmannen fikk aldri øye på dem, og etter en stund turte de å svømme ut til en båt som reddet dem vekk fra øya.

Minnene fra flukten på øya er uklare. Det føltes som om tiden gikk utrolig fort og uendelig sakte på samme tid. Men kjæresteparet er sikre på én ting: De hadde ikke klart seg uten hverandre.

– Det var avgjørende at vi fant hverandre med én gang, sier Emma.

Sammen kunne de konsentrere seg om å overleve istedenfor å lete etter den andre.

– Jeg vet at hvis jeg hadde gått rundt alene på øya, så hadde jeg ikke tenkt på meg selv, da hadde jeg tenkt på Eirik, sier hun og ser bort på kjæresten som nikker og griper hånda hennes.

Artikkelen fortsetter under bildet:

De forteller om den lange natta på Sundvollen. Om gleden over å se igjen kjente fjes, og den vonde erkjennelsen av at mange aldri ville komme tilbake fra Utøya den sommeren.

– Det var glede og fortvilelse, på én og samme gang. Du er glad for å møte igjen dem du er glad i, samtidig som du trøster sidemannen og venter på andre venner som ikke kommer, sier Eirik.

– Sorgen har testet og styrket forholdet

Sammen bearbeider de sorgen. Men det har ikke vært lett.

– Det som skjedde, har kanskje styrket oss som par, men det har vært veldig vanskelig også. Vi har fått testet det psykiske, og vi er kanskje litt mer åpne om hvordan vi har det mentalt enn andre par, sier Emma.

I fjor høst flyttet hun fra Levanger til Trondheim for å gå på skole. I mars flyttet det unge paret sammen.

– Jeg tror jo det har styrka forholdet, at vi har kommet oss igjennom det, og at vi sitter her i dag og er sammen ennå, sier Eirik og ser bort på Emma.

De har lært seg å si ifra til hverandre dersom de har dårlige dager. Og de har innsett hvor viktig det er å sette pris på de gode minnene.

• Les også: Kjærlighetshistoriene er sterkere nå

Romantikk i regnet

I fjor vinter ringte Emma til NRK for å få tak i bildene som ble tatt av dem på Utøya.

– Akkurat på den tida, etter Utøya, så var det veldig tungt. Og jeg tenkte at jeg måtte trekke fram de gode minnene, og så fikk jeg disse her, sier Emma og ser ned på bildene av de to som kysser striregnet ved LO-teltet utenfor Kaféhuset.

I all hemmelighet fikk hun tilsendt bildene på e-post for å gi dem i kalendergave til kjæresten.

– Det var veldig koselig å se dem igjen. Det var jo ikke mange timene før det skjedde. Bildene viser hva Utøya egentlig er, at det er en veldig fin plass, også i regnvær, sier Eirik.

Da han og Emma møtte NRK i fjor for å snakke om hvorfor kjærligheten har så gode vekstforhold på Utøya, virket det som om regnvær var det verste som kunne ramme AUFs sommerparadis.

Mens fotografen sto i le under et tak, måtte kjæresteparet stå i regnet og kysse i flere minutter for å sikre gode bilder.

Iført en mørkegrønn regnponcho og vaktlagets gule refleksvest tok Eirik et godt tak rundt kjæresten og klinte til.

«Ikke hver dag man får beskjed av @NRK å kysse foran kamera» skrev Emma på twitter like etterpå.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Kveldene før hadde de «tatt helt av» under Datarocks konsert og vært fluer på veggen når andre håpefulle leirdeltakere søkte kjærligheten på speed-dating.

Selv trengte de ikke hjelp av speed-dating for å finne hverandre sommeren 2010.

De fikk et godt øye til hverandre allerede under lederkurset før selve leiren startet, og mot slutten av leiren var de offisielt et par. Likevel var Emma usikker på bussturen hjem til Levanger.

– Jeg tenkte, «enn om han dumper meg, nå som sommeren er over,» fortalte hun til NRK i fjor.

Vil lage flere gode minner på Utøya

Men det skjedde ikke. I stedet ble det mange togturer mellom Trondheim og Levanger for å holde kjærligheten ved like. I 2011 reiste de til Utøya som par.

– Det er artig å være tilbake igjen, sa Emma til NRK.no på formiddagen den 22. juli.

Noen timer senere ble idyllen ødelagt.

De har mistet mange. Søndag skal de delta på minnearrangementet på Utøya sammen med andre AUFere som overlevde massakren.

Men denne gangen blir det ingen tradisjonell sommerleir med politiske møter, fotballkamper og konserter.

– I år blir det mest for å minne det som skjedde i fjor. Å få dra tilbake til Utøya sammen med andre AUFere igjen, det skal bli godt, sier Eirik.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Han og Emma håper at det ikke blir for lenge til Utøya igjen skal fylles opp med ungdommer fra hele landet som er der for å snakke om ideologi, knuse andre fylkeslag på fotballbanen og få venner for livet.

For dem er ordene AUF-leder Eskil Pedersen sa 23. juli i fjor: «Vi gir oss ikke i kampen for det vi tror på. Vi skal tilbake til Utøya», mer enn en tom frase.

– For meg er det å ta i bruk Utøya, fordi jeg vet at mange av de vennene jeg mista hadde satt pris på at vi fortsetter å lage gode minner derfra. For min del er det den beste måten å minnes dem vi har tapt på, og la det blir Utøya igjen, sier Emma.

Første kyss på Kjærlighetsstien

Men ikke alle er enige.

I juni skrev Utøya-overlevende Bjørn Ihler en kronikk i Aftenposten der han sammenlignet planene om å gjenoppta sommerleirene på Utøya med å danse på gravene til de døde.

Flere tenker som han, og mener Utøya bør bevares som et sted for stillhet og ettertanke.

Før 22. juli i fjor kjente kun AUFere til stedsnavn som «Bolsjevika», «Stoltenberget» og «Kjærlighetsstien». Nå kjenner hele Norge dem som steder der uskyldige ungdommer og voksne ble brutalt skutt ned og drept.

Men for Emma og Eirik har ikke det grusomme som skjedde hvisket bort de fine minnene.

For dem er ikke Kjærlighetsstien et åsted, men stedet de kysset første gang sommeren 2010.

– Mot slutten av stien ved Bolsjevika datt jeg i bakken, og fra Eirik fikk jeg et kyss som «plaster på såret», forteller Emma.

NETT-TV: Slik er Kjærlighetsstien på Utøya

Frykter å bli misforstått

Hun synes det er både godt og vanskelig å snakke om de gode minnene fra øya. Frykten for at folk skal anklage henne for å ikke respektere de døde, er stor.

– Det blir en veldig tung ting å snakke om, men jeg vil få fram at det er veldig mange gode minner der, hvert fall for oss som har litt historie med øya, sier hun.

Eirik sier at det føles helt feil at noen timer med helvete skal ødelegge det som i flere tiår har vært AUFs politiske sommerparadis.

– Det er veldig mange som tenker på det som skjedde 22. juli når hører «Utøya». Men for meg er det først og fremst de gode minnene som popper opp i hodet, det er vårt sommerparadis og det var der jeg møtte kjæresten min, som sitter her i dag, også, sier Eirik og tar et litt bedre tak om hånda til Emma.