E-tjenesten har sett en kraftig økning i nettbaserte trusler mot Norge. Grandhagen vil ha bedre kontroll på hva som sendes elektronisk inn i landet.
– Det er viktig å ta diskusjonen om hvilket trusselnivå vi skal leve med. Vi tar en betydelig risiko dersom vi ikke adresserer dette problemet og utstyrer etterretningstjenesten og PST med nødvendige verktøy.
Grandhagen trekker frem store endringer i den globale kommunikasjonen og økt beskyttelse og kryptering av informasjon. Det gjør det stadig vanskeligere å avdekke trusler mot Norge.
– Dette har potensielt meget alvorlige konsekvenser. Vi blir mer sårbare for internasjonal terrorisme, og det svekker sikkerheten på IKT-området, sier Grandhagen.
– Fristed for terrorister
E-tjenesten sliter med å fange opp er kommunikasjon fra internasjonale terrornettverk mot mennesker i Norge, og fremmede etterretningstjenester som angriper statlige og private nettverk.
Kina og Russland pekes ut som de viktigste aktørene i sistnevnte kategori.
– Det har definitivt økt, og ikke minst har vår forståelse av denne virksomheten økt. Vi er på en helt annet måte enn tidligere i stand til å se både truslene og hvem som står bak, sier han.
– Digital grensekontroll er et godt begrep. Vi kontrollerer både mennesker og varer som tas inn i landet. Skal vi tillate at det digitale rom blir et fristed for terrorisme, fremmed etterretning og organisert kriminalitet, spør han.
Kjell Grandhagen overleverer E-tjenestens årsrapport for 2014 til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Foto: Øyvind Bye Skille, NRK– Ikke masseovervåking
Grandhagen mener personvernet må sikres for å unngå overtramp, og lover tilstrekkelige kontroll- og autorisasjonsmekanismer.
– Men personvernet dreier seg også om menneskers fysiske sikkerhet. Det er hensikten med denne typen tiltak.
Grandhagen mener også det er viktig å skille mellom masseinnsamling av data og masseovervåking.
– Skal vi ha noen mulighet til å avsløre ukjente trusler mot Norge, der vi ikke vet hvem som kan utgjøre trusselen, må vi se på sammenhenger i kommunikasjon. Det er ganske forskjellig fra overvåking av mange menneskers kommunikasjon.
– Jeg tror uansett vi må leve med at nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerhet må balanseres mot personvernet. Det er opp til myndighetene å finne det riktige balansepunktet, sier han.
Skeptiske til Grandhagens «digitale grensekontroll»
Juridisk direktør Kim Ellertsen i Datatilsynet er skeptisk til forslaget fra Grandhagen.
– Umiddelbart ser dette ut som et uforholdsmessig stort inngrep i den frie kommunikasjonen i forhold til hva de ønsker å oppnå, sier han til NRK.
Han får støtte av Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.
– Vi reagerer på at han tar til orde for masseovervåking. Vi må tørre å holde igjen selv om hensiktene er gode. Teknologien er helt ubegrenset og kan overvåke oss til alle døgnets tider. Da må vi politikere ha en forsiktig tilnærming og vurdere etterretningstjenestens drømmescenario av muligheter i forhold til folks personvern, sier Vedum.
