– Norge kan bli en svart flekk på kartet

Forslaget til ny straffelov som nå ligger ute på høring, har satt sinnene i kok hos både teknologer og journalister.

Årsaken er et tilleggsnotat fra Forsvarsdepartementet, der de foreslår en ny lovtekst som blant annet regulerer muligheten til å ta bilder på offentlig sted.

– Hvis dette går gjennom, vil Norge bli en svart flekk på kartet. Vi vil bli som Nord-Korea eller Jemen, og det er veldig alvorlig, advarer direktør Per Morten Hoff i IKT Norge.

Departementets forslag kan nemlig i verste fall gjøre at langt flere steder og bygninger enn i dag blir forbudt å fotografere.

Les også: Kjersti blei filma topplaus på terrassen

Reguleres av 100 år gammel lov

Lov om forsvarshemmeligheter, som ble vedtatt i 1914, fastslår blant annet at det er straffbart å «uten samtykke av Kongen, eller den han dertil har bemyndiget, optar, mangfoldiggjør eller offentliggjør karter, krokier, skisser, fotografier eller beskrivelser over fæstningsverker eller dertil hørende anlæg».

I forbindelse med arbeidet med ny straffelov i 2005, var det utbredt enighet om at bestemmelsen fra første verdenskrigs dager skulle fjernes, og erstattes av en ny bestemmelse.

Grunnen var blant annet at den gamle bestemmelsen ble ansett for å være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Fordi politiet er avhengig av å oppdatere sine datasystemer, er den nye straffeloven ennå ikke trådt i kraft, og det gamle forbudet gjelder dermed fortsatt.

Etter fjorårets regjeringsskifte ble lovteksten justert og sendt ut på høring på nytt, med det formål å kunne innføre den nye straffeloven allerede fra 2015.

Men mens den gjeldende bestemmelsen i sin tid ble forkastet fordi den var regnet som for omfattende, mener flere av høringsinstansene nå at Forsvarsdepartementets forslag til ny lovtekst innebærer en utvidelse av forbudet, snarere enn en liberalisering.

Les også: Vil ha fotoforbud i skolen

– Kan bli arrestert for å fotografere Tryvannstårnet

Forslaget til ny lovtekst lyder som følger:

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uten tillatelse fra Kongen, eller den Kongen bemyndiger, kartlegger skjermingsverdig objekt, eller militært anlegg eller område, ved å samle inn eller sammenstille data om disse, eller som offentliggjør slike data eller produkter basert på slike data.»

– Vi er kritisk til et forslag som innebærer store begrensninger i muligheten til å samle og bearbeide informasjon. Vi mener forslaget går altfor langt, og griper inn i både ytringsfriheten og medienes mulighet til å drive journalistikk, sier juridisk rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Hun er blant dem som har tatt til motmæle i høringsrunden.

– Hvordan skiller forslaget seg fra gjeldende bestemmelse?

– Dagens bestemmelse er veldig gammel, og har ganske vide forbud mot hva man kan ta bilde av. Men da man behandlet forslaget til ny straffelov, var det en helt klar forutsetning fra departementet, med godkjenning fra Stortinget, at denne bestemmelsen slik den står i dag, er for vid, forteller Foss.

Oppdaget forslaget tilfeldig

Dermed ble også overraskelsen stor da Forsvarsdepartementet kom med et forslag som mange oppfattet som videre og mer restriktivt enn gjeldende lovverk.

– Vi oppdaget nærmest ved en tilfeldighet at Forsvarsdepartementet har sendt ut et forslag om å innskjerpe kraftig forbudet mot fly- og bakkefotografering i Norge, forteller Per Morten Hoff i bransjeorganisasjonen IKT Norge.

Deres medlemmer er blant annet teknologibedrifter som ønsker å utvikle kart- og satelittbaserte tjenester, men som hindres av dagens lovverk.

Nå frykter de for et enda mer restriktivt regime i fremtida.

– Det man sier, er at man utvider bestemmelsen til å gjelde sivile mål som utgjør «kritisk infrastruktur». Det betyr i ytterste konsekvens at en turist kan bli fengslet for å fotografere Tryvannstårnet, siden det sender TV- og radiosignaler, mener Hoff.

Selv om de færreste tror politiet vil prioritere å straffeforfølge turister, kan loven få reelle konsekvenser for norske medier.

For eksempel kan adgangen til å filme og fotografere det nye regjeringskvartalet som skal ta form over det neste tiåret bli innskrenket av den foreslåtte lovbestemmelsen, advarer Hoff.

– Et gufs fra den kalde krigen

Han mener loven slik den er foreslått vil innebære et kraftig tilbakeslag for både medier og teknologibedrifter.

– Vi fikk signaler på at Norge i likhet med andre land ville liberalisere lovverket. Dette føler vi er et gufs fra den kalde krigen, og vi skjønner ikke begrunnelsen fra Forsvarsdepartementet i det hele tatt. Når det blir forbudt å fotografere sivile mål både fra lufta og fra bakken, da skyter man spurv med kanoner, sier Hoff.

Nå frykter han at Norge kan bli «et utenforland på linje med Nord-Korea og Jemen».

Advokat Ane Stokland leder juridisk avdeling i NRK, og skrev allmennkringkasterens høringssvar. Hun mener Forsvarsdepartementets forslag truer medienes frihet.

– Da Stortinget vedtok å oppheve bestemmelsene som Forsvarsdepartementet nå har foreslått å videreføre, ble det understreket at media, i kraft av sin rolle som offentlig vaktbikkje bør gis et utvidet vern mot å bli straffeforfulgt. Forsvarsdepartementets forslag innebærer imidlertid en innskrenkning av pressens vern mot straffeforfølging, sier Stokland.

Hun mener det er problematisk at forslaget begrunnes med hensynet til rikets sikkerhet, uten at det foreligger noe krav om at de straffbare handlingene i seg selv er skadelig for rikets sikkerhet.

Mener loven mangler avgrensning

Forslaget går blant annet ut på å at det skal gjøres straffbart å fotografere eller samle inn informasjon om såkalt «skjermingsverdige objekter».

«Skjermingsverdige objekter» trenger ikke være militære installasjoner. Det kan like gjerne være bygg som er viktige for infrastruktur eller politisk ledelse, eller rett og slett bygg med stor symbolverdi.

– Lovforslaget utvider forbudet til «skjermingsverdige objekter», og definisjonen av dette er ganske vid. Det kan bety bygninger med symbolverdi, betydning for liv og helse eller betydning for miljøet, forteller Kristine Foss i presseforbundet.

I forslaget legges det opp til at hvert enkelt departement får bestemme hva som faller innenfor og utenfor definisjonen av «skjermingsverdige objekter» i deres ansvarsområde.

– Det er et veldig vidtfavnende forslag, og det er også noe av problemet her, sier NRK-advokat Ane Stokland, som mener Forsvarsdepartementets forslag går på tvers av både norsk rettspraksis og den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– En av medienes viktigste oppgave er å ha en kontrollerende funksjon overfor maktfaktorer i samfunnet, for eksempel offentlige myndigheter. Det må derfor foreligge svært tungtveiende grunner for at myndighetene skal kunne hindre media i å samle inn eller publisere informasjon av offentlig interesse. Dette er fastslått i både norsk rettspraksis og i EMK.

Lovforslaget som Forsvarsdepartementet har spilt inn, vil gjøre det straffbart å innhente informasjon som omfattes av forbudet, ikke bare å publisere den.

– Det kan i ytterste konsekvens gjøre at media ikke tør å samle inn eller publisere informasjon, av frykt for å bli straffeforfulgt. Det kan gi en såkalt «nedkjølende effekt» på medias muligheter til å gi befolkningen informasjon av offentlig interesse, sier Stokland.

Forsvarsdepartementet har følgende svar til kritikken:

«Det er en misforståelse dersom forslaget oppfattes som en kraftig innskjerping av regelverket. Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av den hjemmel som allerede foreligger. Når det gjelder det forvaltningsregime som vil bli utarbeidet, vil det bli tatt hensyn til den teknologiske utviklingen og innebære en liberalisering sammenliknet med dagens regime.

For øvrig ønsker Forsvarsdepartementet å se de samlede høringsuttalelser i saken før eventuelle ytterligere kommentarer.»