Forsvarere: – Fanger på særlig høy sikkerhet behandles som dyr

– Du blir behandlet som et dyr. Du er helt avsondret og utelukket fra normal kontakt med andre mennesker. Man blir behandlet nærmest som en zombie, sier Morten Furuholmen.

Den erfarne advokaten har representert de to som har sittet lengst på SHS-regimet, etter massedrapsmannen Anders Behring Breivik.

22. juli-terroristen har vært underlagt SHS de 56 månedene han har sonet etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya.

Massemorderen mener sikkerhetsregimet, med en utstrakt bruk av isolasjon, bryter menneskerettighetene. Neste uke skal retten vurdere om han har rett.

NRK kan i dag fortelle at 10 personer, i tillegg til Breivik, har sonet under et særlig høyt sikkerhetsregime siden 2002. Til tross for kritikk fra Europarådets torturkomité, har ordningen med særlig høy sikkerhet (SHS) aldri blitt evaluert av Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Vil kollapse over tid

Furuholmen har blant annet representert mannen som har sittet tredje lengst på en avdeling med særlig høy sikkerhet i Norge, etter 22. juli-terroristen og drapsdømte Stig Millehaugen. Hans klient fikk ikke ha kontakt med andre innsatte i 20 måneder, etter først å ha blitt dømt til 16 års fengsel i en alvorlig narkotikasak.

– Det gikk i perioder veldig dårlig, og det var episoder der han nærmest kollapset mentalt. Dette førte til dramatiske hendelser i fengselet. Det var en ekstrem periode, sier Furuholmen til NRK.

Grunnen til SHS-soningen var frykt for at Furuholmens klient skulle forsøke å rømme. Dette viste seg senere å stamme fra et usant rykte fra en medinnsatt. Furuholmen mener det er svært problematisk at fengselsvesenet ved bruk av særlig høy sikkerhet «innordner soningen på en måte som på et gitt tidspunkt vil medføre menneskelig kollaps».

– Det er en form for menneskelig likvidering som kan sidestilles med dødsstraff, men selvfølgelig ikke et argument for dødsstraff. Løsningen er utelukkende å menneskeliggjøre soningsforholdene på en slik måte at den innsatte får økt fungeringsevne og innsikt, sier Furuholmen.

Gikk til sak

Advokaten påpeker at ansvaret for hvordan SHS-soning gjennomføres ligger hos Kriminalomsorgen, men savner samtidig mer engasjement fra både politikere og domstoler.

Han viser blant annet til drapsdømte Stig Millehaugen.

– Selv etter de føringene som i realiteten kom fra retten i Millehaugen-saken, tas det ikke alvorlig. Den saken jeg snakker om skjer i ettertid, og vedkommende satt like lenge under tilsvarende forhold, sier Furuholmen.

I 2002 gikk Stig Millehaugen, som inntil 22. juli 2011 ble omtalt som «Norges farligste mann», til sak mot staten etter å ha sittet på SHS-avdelingen ved Ringerike fengsel i nesten ett år. Grunnen til den strenge sikkerheten var blant annet at Millehaugen i 1992 skjøt og drepte fengselsbetjenten Jon Arild Martinsen.

Millehaugens andre forsvarer, Marius Dietrichson, sier på generelt grunnlag at langvarig bruk av særlig høy sikkerhet og isolasjon vil kunne gi «helt uopprettelige mentale skader». Dietrichson mener det bør være unødvendig å bygge «fengsler inne i fengslene».

– Langvarig isolasjon alene er skadelig. Fanger er gjerne rømningsfarlige, og det alminnelige fengselet bør være i stand til å håndtere rømningsfarlige innsatte, sier han.

– Fungerer etter hensikten

Assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Jan-Erik Sandlie, kjenner seg ikke igjen i kritikken fra forsvarere og eksperter NRK har snakket med.

Sandlie ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men påpeker at terskelen for å bli plassert i en SHS-avdeling er høy. Mellom null og to av om lag 4000 fanger har til enhver tid vært underlagt et særlig høyt sikkerhetsregime de siste årene.

– Vi synes ordningen har fungert etter hensikten. At det kun er brukt for elleve innsatte over så mange år, tilsier at det skal ganske mye til for at du blir satt inn på SHS, sier Sandlie.

– Vet dere om innsatte har blitt skadet av dette soningsregimet?

– Man følges jo opp av helsevesenet når man er på særlig høyt sikkerhetsnivå i fengsel. Etter det jeg kjenner til har vi ikke tatt ut noen fra det regimet ut ifra en helsemessig vurdering, sier Sandlie, som påpeker at SHS-fanger har mer kontakt med fengselsbetjenter enn andre fanger.

– Du har jo kontakt med andre personer og kontakt med mange ansatte. Det er høyere bemanning på en slik avdeling, enn det er på en vanlig avdeling, sier Sandlie.

Millehaugen tapte i retten

Marius Dietrichson, som også er leder i Advokatforeningens forsvarergruppe, påpeker at soning ved SHS-avdeling i liten grad har blitt behandlet i norske rettssaler. Noe av grunnen, mener Dietrichson, er at domstolene er varsomme med gå inn på detaljer som gjelder sikkerhet. Derfor blir Kriminalomsorgens vurdering tillagt stor vekt.

– Men vel så viktig er det at de innsatte det er snakk om, ikke rår over egne midler. Det er sjelden at staten bidrar med fri rettshjelp i disse sakene.

Millehaugen, en av få som har prøvd SHS-soning i rettsapparatet, tapte saken. Til tross for at retten kom til at videre isolasjon «ikke var tilrådelig», gikk det nesten enda ett år før Millehaugen ble overført til vanlig soning.

Millehaugen, som blant annet er dømt for drapet på en fangevokter, ran og kidnapping, satt totalt 21 måneder på en avdeling for særlig høy sikkerhet, altså nest lengst i Norge. Avgjørelsen ble ikke anket, ifølge Dietrichson fordi hans klient ikke ble innvilget fri rettshjelp.

– Det betyr at dette spørsmålet ikke blir prøvd skikkelig i retten, det er ikke greit.

Kritikk fra Europarådet

I 2005 undersøkte Europarådets torturkomité soningsforholdene i norske fengsler. EU-komiteens medlemmer besøkte blant annet avdelingen med særlig høy sikkerhetsavdeling ved Ringerike fengsel, og skrev i en rapport året etter at norske myndigheter burde evaluere ordningen.

Elleve år etter Torturkomiteens rapport har fortsatt ikke Kriminalomsorgsdirektoratet gjennomført en overordnet evaluering av norske myndigheters bruk av SHS-soning, noe forsvarerne mener er svært kritikkverdig.

– Det er rett og slett ikke holdbart, og hvis slike sterke virkemidler skal kunne brukes så må det evalueres, sier Dietrichson.

Vurderer hver sak grundig

Den assisterende direktøren i Kriminalomsorgsdirektoratet bekrefter at ordningen med SHS-soning aldri har blitt evaluert, men mener dette er uproblematisk. Jan-Erik Sandlie viser til at det per i dag ikke finnes regler for hvor lenge en innsatt kan sone på en avdeling for særlig høy sikkerhet.

– Etter seks måneder må det tas en ny beslutning. Så i hver enkelt sak, er det en nøye gjennomgang. Sakene er oppe til vurdering hyppig.

– Med et så strengt regime, hvorfor blir ikke dette evaluert?

– Vi følger jo veldig godt med på det. Og i hver enkelt sak blir dette fulgt nøye opp. I årene fra 2002 og frem til i dag, har det vært så få som elleve saker ved tre fengsler. De sakene har man en veldig god oversikt over. Der ligger i og for seg grunnen.

Når det gjelder kritikken fra Torturkomiteen, bedyrer Sandlie at denne har blitt tatt på alvor.

– Europarådets torturkomité er et viktig tilsynsorgan for Kriminalomsorgen i Norge. Den kritikken vi får fra dem blir alltid håndtert og fulgt opp på en ordentlig måte.

Advokat Furuholmen er ikke like overbevist.

– Elleve saker på 14 år, det er jo tross alt ganske få?

– Av de få som fikk den behandlingen, hvor berettiget var det? Hvis man analyserer de tilfellene, slik jeg gjorde i et brev til Stortinget i 2006, så ser man at det er en ganske vilkårlig, nesten nonsjalant behandling av disse fangene. Det er skremmende med tanke på hvordan det kan komme til å bli i fremtiden, sier Furuholmen.