Mens nordmenn flest gleder seg over å gjemme vekk vinterstøvler og tykke jakker i kjellerboden, er snøsmelting og små krokusspirer et illevarslende tegn for mange andre.
Og når bjørka springer og små bladører gir noen signaler om at rosene i hagen må kuttes, gjemmer andre seg inne bak stengte dører og med lite arsenal av nesespray, øyedråper og allergitabletter klart. Men for noen er pollenallergien så plagsom at de blir pollenflyktninger.
Har rømt fra Norge i ti år
– Det går på hele systemet i hele kroppen. Hadde jeg vært hjemme nå hadde jeg ligget bak lukkede vinduer og omtrent ikke klart å bevege meg, sier 67 år gamle Åse Ellingsvold på telefon fra Gran Canaria til NRK.
I ti år har Åse Ellingsvold flyktet fra bjørka og den norske pollensesongen.
Foto: Marit Kolberg / NRKDe siste ti årene har hun reist sørover der hverken bjørk eller hassel kan plage henne. På senteret til Astma- og Allergiforbundet i nærheten av Arguineguin får hun puste. Og hun går lange turer ute og kan nyte de vekstene og blomstene hun ser rundt seg.
– Når jeg kommer meg vekk i tide og holder meg unna til den verste pollensesongen er over, klarer jeg meg fint. Istedenfor å være dårlig i mange måneder, holder det med de ukene jeg er borte, sier hun.
Skulle helst vært hjemme
Ellingsvold er pensjonist nå, men de siste årene hun var i jobb, reiste hun også til den spanske ferieøya. Men hadde hun hatt valget, ville hun gjerne vært hjemme.
– Hadde jeg vært frisk, ville jeg gjerne vært der. Jeg har ikke vært hjemme på våren på mange, mange år.
Hun forteller at hun går glipp av barnebarnets bursdag og 17. mai hvert eneste år.
– Og våren er jo en veldig fin og lys årstid. Man kunne vært ute og kost seg i hagen, men det er slike ting jeg ikke har gjort på lenge.
