– Vi blir jo ikke pusha på hva vi vil med utdannelsen

Blant dataskjermer og stabler med bøker sitter Sara M. Blichner blant realfagsstudentene på biblioteket på Blindern. Hun forbereder seg til terminprøve om atmosfærisk kjemi.

– Jeg er veldig glad i å studere! Det er helt fantastisk, sier Blichner.

Master i matte og klima

25-åringen har allerede tilbragt mange år på universitetet.

• Les også: Får ikke jobb - starter på utdanning nummer to

Etter å ha studert filosofi og tatt en bachelorgrad i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo, reiste hun til England for å ta en mastergrad i matematikk på prestisjetunge London School of Economics. Likevel sier hun seg ikke ferdig med studiene:

– Nå tar jeg klimafag for å kvalifisere meg til mastergrad i meteorologi og oseanografi. Jeg har lyst å jobbe med klima, sier Blichner.

– Flere har allerede mastergrad

Og hun er ikke den eneste som vil studere mer. Mellom 2010 og 2013 fullførte 206 studenter to mastergrader, viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Tjenesten begynte først i 2010 å føre statistikk på de som tar to mastergrader.

Tall NRK har fått fra universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø viser at det for ti år siden var til sammen 3 personer som tok to mastergrader ved samme universitet. I fjor var tallet økt til 39.

• Les også: Her tørker jobbmarkedet inn
• Les også: 840 søkere til deltidsjobb på Kiwi

På Handelshøyskolen BI merker de at stadig flere av masterstudentene deres har en mastergrad fra før:

- Mellom 10 og 15 prosent av de 600 masterstudentene har en mastergrad fra før. Og vi ser at det er stadig flere som har det, sier studiesjef for master ved BI Nina Husjord.

Superkandidatene tar to samtidig

Også på Karrieresenteret på Universitetet i Oslo ser de at det har blitt noen flere studenter med to mastergrader enn tidligere.

– Det kan være en student som har en mastergrad på et smalt område, og som vil bygge ut for å få bredere kompetanse. Eller det kan være superkandidaten som makter å gjennomføre to mastergrader samtidig, sier leder Gisle Hellsten.

– Vanskeligere å få jobb

Det er ingen som fører statistikk på hvor mange norske studenter som tar én mastergrad i utlandet og en hjemme i Norge. Men Hellsten ser at noen av dem som gjør det, opplever at det kan være vanskelig å få jobb:

– Arbeidsgivere er ikke alltid flinke til å ansette de med utdannelse fra utlandet, det har vi undersøkelser på. Da kan det være en sikkerhetsventil å bygge på med en mastergrad i Norge, sier Hellsten.

• Les også: "Mastersyken" er en myte
• Les også: "Mastersyken" må ikke avfeies

Økt forventning om mastergrad

– De som jobber innenfor ett felt og ønsker seg en annen type jobb føler nok at de bør ta en mastergrad til for å være kvalifisert på linje med de som er nyutdannede, sier studiesjef Nina Husjord på BI.

Hun tror mange føler at de må ha en mastergrad for å få jobb.

– Jeg tror man føler det presset veldig, at alle skal gå videre og ta en mastergrad, sier Husjord.

Student Sara Blichner tror det er flere grunner til at mange studenter vil studere enda mer.

– Mange tenker ikke så nøye over hvor de er på vei, men er interessert i det man studerer. Vi blir jo ikke så veldig pusha på hva vi skal gjøre etterpå, og kanskje man bør få kniven litt på strupen og bli spurt om hva man egentlig vil, sier hun.

– Hvem burde pushe studentene mer, da?

– Jeg vil ikke skylde på noen andre. Vi bør være mer bevisste på det selv.

– Det koster samfunnet at du tar mer utdanning i stedet for å gå ut i jobb?

– Det er dyrt for samfunnet, men samtidig mener jeg at vi bør forbruke mindre. Og da bør det være plass til at folk også jobber litt mindre og leser litt mer, sier Blechner.