Han fikk jobben som 840 søkte på

Da Kiwi på Byporten i Oslo utlyste en deltidsstilling som butikkmedarbeider, fikk de inn 840 søkere. Det vil si, de fikk faktisk enda flere, fordi det var mange som kom innom butikken og leverte søknaden selv, så butikksjef Heidi Sand Ibenholt forteller at hun ikke vet akkurat hvor høy søkerbunken ble til slutt.

– Mange har gode kvalifikasjoner, men når det kommer til stykket ser jeg minst like mye på de personlige egenskapene til søkeren. Hvis han eller hun er positiv og arbeidsom, så kan det meste andre læres, sier hun smilende der hun treffer NRK i butikken en travel morgenstund.

Kunder kommer innom for å kjøpe litt frukt til en togreise før de haster videre til Oslo Sentralstasjon, mens andre skal ha litt småmat med seg til jobben.

– Mange skriver fine søknader og får det til å se bra ut på papiret, men så glemmer de å være glade og positive når de kommer til intervju, mener 21 år gamle Jakob Ingemansson.

Det var han som gikk av med seieren blant de mange hundre som ønsket å iføre seg Kiwis grønne klær og tjene en slant ved å rydde i fruktdisken og å selge melk og brød.

Kan velge og vrake

HR-direktør i Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi- og Meny- butikkene, Olav Haraldseid forteller at de ofte kan velge og vrake blant søkere.

– På en Meny-butikk i Oslo søkte 295 personer på en stilling som kassemedarbeider deltid. Det er gledelig for oss at det er så mange som kjemper om jobbene, sier han.

Han sier de får enormt mange søkere, nesten uansett hva slags stilling de utlyser.

– Sånn er det akkurat nå, det er selvfølgelig heldig for oss. Og jeg tror ikke det bare gjelder oss, jeg tror de fleste selskaper opplever stor pågang, sier han.

Konjunkturundersøkelsen til arbeidsgiverorganisasjonen Virke viser at flertallet av bedriftene vil beholde staben like stor som i dag det neste halve året. Det svarte over halvparten av et utvalg på 1600 bedrifter som ble undersøkt. Undersøkelsen viser også at det er flere som vil kutte, enn som vil øke staben.

Flere og flere søknader

Hos Heidi Sand Ibenholt på Byporten er de i alle fall vant til stor pågang. De siste årene har de stort seg fått inn rundt 500 søkere hver gang en stilling utlyses.

– Jeg ser ikke bare på arbeidserfaring, men vel så mye på innstilling. Vi trenger aktive folk med stå-på-vilje som bretter opp ermene og tar et tak, sier hun.

Hun forteller at de får flere søknader nå enn det de gjorde tidligere og at de kommer jevnt og trutt. Også når det ikke er stillinger utlyst, kommer folk innom og leverer papirer med ønske om en jobb.

– Jeg trives bedre og bedre for hver dag og har planer om å bli, sier Jakob Ingemansson. Han vet ikke om han vil søke Kiwiskolen for å utdanne videre innen butikkjedens organisasjon.

Han har bodd i Oslo en gang tidligere. Da han reiste hjem til Linköping fant han ut at han trivdes bedre i den norske hovedstaden og dro tilbake. Når har han jobbet hos Kiwi siden mars og til høsten går han trolig over i full stilling.

– En god skole

– Det å få en jobb innenfor varehandelen i dag og det å jobbe innenfor de store kjedene, kan være en god utdanning.

Det sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke. Organisasjonen er 18.200 medlemsbedrifter og Madsen minner om at varehandelen er den største sysselsetteren i Norge med i underkant av 370.000 personer.

– Her ser man at næringslivet kan være en viktig læringsarena, mener hun.

Unge og voksne som kommer inn på for eksempel Kiwi- eller Bohus- eller Maxbo-skolen får utdanning der man har både teori og praksis. Skolene har eget undervisningspersonell og elevene velger retning, enten ledelse eller mer mot det faglige slik at de lærer om varene som butikken selger.

– I dag er det ikke mulig å drive en butikk uten å ha gode kunnskaper. Du må kjenne varene, du må kjenne regelverk, du må kunne om sikkerhet og miljø. I løpet av en to-treårsperiode vil elevene få papir på det de har lært og de blir gode ledere som kan faget sitt godt, sier Madsen.