Norsk Studentorganisasjons (NSO) leder og nestleder skriver at «Mastersyken er en myte». Med utgangspunkt i den siste kandidatundersøkelsen fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) begrunner de dette med at de fleste masterkandidater får jobb etter studiet.
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er helt uenig i denne tolkningen. For oss er det mest interessante her ikke om masterkandidatene får en jobb, men hva slags jobb de får. NHO er opptatt av at vi utdanner riktig kompetanse i forhold til arbeidslivets behov. Spørsmålet er derfor om vi anvender ressursene best mulig.
NIFUs kandidatundersøkelse viser at bare 56 prosent av masterkandidatene får en jobb som faktisk krever mastergrad. Dette stemmer med tilbakemeldingene fra våre bedrifter i NHOs Kompetansebarometer. I NHOs spørreundersøkelse som ble utført i vinter, svarer nemlig mer enn halvparten av bedriftslederne at den sist ansatte med master kunne vært erstattet av en med bachelor, og at arbeidsoppgavene hadde blitt utført minst like godt.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Kan bruke ressursene bedre
Det er svært betenkelig at nesten halvparten av masterkandidatene er «overutdannet» til den jobben de har fått, og dermed ikke får brukt den kompetansen de har opparbeidet seg i studiet. Dette viser at det i dag utdannes for mange kandidater med mastergrad i forhold til den kompetansen som faktisk trengs i arbeidslivet.
Bare en av ti NHO-bedrifter har stort behov for ansatte med mastergrad om fem år, ifølge NHOs Kompetansebarometer. Men det er viktig å presisere at behovet for masterutdanning varierer mye fra bransje til bransje. Blant medlemsbedriftene i Abelia og Norsk olje og gass svarer om lag hver andre bedrift at de har et stort behov for ansatte med mastergrad om fem år.
Ressursene vi bruker på å utdanne stadig flere med mastergrad, kan alternativt brukes til å styrke utdanningen på bachelornivå og i fagskolene. Da vil flere komme i arbeid på et tidligere tidspunkt, og flere kan starte sin livslange læring i arbeid tidligere. Alternativet til toårig masterutdanning er to års deltagelse i arbeidslivet og den læringen dette innebærer.
NHOs Kompetansebarometer og NIFUs kandidatundersøkelse gir et sammenfallende bilde. Bedriftslederne og kandidatene selv er påfallende enige. Dette er derfor et svært viktig tema å diskutere videre i ulike fora. Det må absolutt ikke avfeies som en myte.
