Hopp til innhold

Dette vet vi om den nye terrorsaken mot Krekar

Skulle Krekars nettverk angripe mål i Norge? Hvorfor har politiet pågrepet 17 personer, og hvor lenge har de etterforsket saken? Les hva vi vet om den europeiske antiterroraksjonen.

Mulla Krekar og hans forsvarer Brynjar Meling i Oslo tingrett i okt 2015

DØMT: Mulla Krekar og hans forsvarer Brynjar Meling idet dommen om trusler ble avsagt i Oslo tingrett i oktober. Nå har italiensk politi fått Krekar pågrepet – mens han satt i fengselet.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Pågripelsene

Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, ble 05.30 natt til torsdag pågrepet i cellen sin i Kongsvinger fengsel, siktet for terrorplanlegging.

Samtidig slo politiets beredskapstropp til mot to adresser i østlandsområdet, og pågrep ytterligere to personer.

Politiet i Norge sier de har handlet på anmodning fra italiensk politi.

Italienske myndigheter utstedet arrestordre på 17 personer, hovedsakelig kurdere. 14 ble pågrepet. Tre i Norge, fire i Storbritannia og sju i Italia.

En mann som skulle arresteres i Finland, hadde allerede dratt til Syria for å kjempe med IS. En annen finne og en sveitser skal være drept i kamp, ifølge italienske medier.

Aksjonen med navnet «Jweb» fant sted samtidig i Italia, Storbritannia, Norge, Finland, Tyskland og Sveits, melder EUROJUST – EUs samarbeidsorgan for politisaker.

  • De mistenkte i Norge

Mulla Krekar kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. Han har vært fengslet en rekke ganger, og ble i 2012 dømt for trusler mot Erna Solberg og tre kurdiske menn. Han ble frifunnet for anklager om oppfordring til terror.

30. oktober ble Krekar på nytt dømt i Oslo tingrett til ett og et halvt års fengsel for trusler.

En 42-årig mann, utenlandsk statsborger bosatt i Drammen, ble også pågrepet i aksjonen i natt. Han er kurder fra Irak, og skal etter det NRK erfarer, være et ubeskrevet blad for PST.

Den tredje som ble pågrepet i nattens aksjon er en 38 år gammel norsk statsborger, bosatt i Fredrikstad. Mannen har de siste årene vist støtte til Krekar gjennom sin åpne Facebook-side.

Les mer om de mistenkte her

  • Varetektsfengslet

Alle tre ble varetektsfengslet av Oslo tingrett fredag. Krekar er varetektsfengslet i tre uker med brev- og besøkskontroll.

Den 42 år gamle irakeren som bor i Drammen må sitte tre uker med brev- og besøkskontroll.

38-åringen som er norsk statsborger og bor i Fredristad fikk to uker med brev- og besøkskontroll.

  • Etterforskningen

Etterforskningen i Italia startet allerede i 2011.

Italienske etterforskere som har koordinert aksjonen, mener mulla Krekar er leder for et nytt terrornettverk. Nettverket blir beskrevet som en internettbasert terrororganisasjon med bånd til IS.

Ifølge italiensk politi skal Krekar ha fortsatt sitt lederskap av nettverket fra fengselet.

  • Ulike signaler om terrorplan

Giuseppe Governale leder det italienske antiterrorpolitiet

Giuseppe Governale leder det italienske antiterrorpolitiet

Foto: TONY GENTILE / Reuters

Sjefen for de italienske sikkerhetsstyrkene sier at det var planer om å kidnappe norske og britiske diplomater med mål om å få frigjort mulla Krekar.

Dette avviser PST.

Det har ikke vært konkrete trusler mot norske politikere eller norske borgere, opplyste politiadvokat i PST, Signe Aalling.

Ifølge La Repubblica skal gruppen ha planlagt angrep i hele Europa, det første målet skal ha vært Den britiske ambassaden i Norge.

  • Nettverket

De mistenkte er knyttet til nettverket Rawti Shax av sunni-kurdisk opprinnelse. Nettverket er omtalt i flere av rettssakene mot Krekar, men norsk politi har ikke kunnet knytte det til terrorvirksomhet.

Terrorforsker Brynjar Lia har sagt i retten at han ikke har holdepunkter for å si at Rawti er en væpnet, operativ gruppe, men at Krekar har ambisjoner om å gjøre gruppen til nettopp dette.

«Gruppen har aktivt sørget for logistisk og økonomisk støtte til rekruttering av utenlandske terrorkrigere som sendes til Irak og Syria, og med intensjon om senere å kunne kjempe i en fremtidig konflikt i Kurdistan,» skriver EUROJUST.

  • Hovedmannen

En kurder bosatt i Italia pekes ut som hovedmannen. Mannen er fotografert sammen med Krekar under en demonstrasjon mot koranbrenning i Oslo i mars 2012.

Krekar skal senere ha utpekt mannen til leder av den operative gruppen innen Rawti Shax.

Krekar i retten, siktet for terrorvirksomhet

DEMONSTRERTE SAMMEN I 2012: Krekar i retten, siktet for terrorvirksomhet. Italiensk politi mener Krekar har utpekt en kurder bosatt i Italia som hovedmann i et terrornettverk. Mannen demonstrerte sammen med Krekar i Oslo i mars 2012 (innfelt).

Foto: NRK/SCANPIX
  • Kommunikasjonen

Medlemmene i Mullah Krekars terrornettverk skal holdt kontakten ved å chatte med hverandre på kodespråk, blant annet via chattetjenesten Paltalk, sier italiensk politi.

– Dette kodespråket har vi klart å knekke, sier sjefen for det italienske terrorpolitiet, Giuseppe Governale, til La Repubblica.

Krekars advokat Brynjar Meling sier at norsk politi er klar over chatteforumet, og at det tidligere ikke har ført til noen domfellelse av Krekar.

– Det er ikke noe nytt i det som har kommet frem i dag, sier Meling til NRK.

  • IS-tilknytningen

Fra fengselet skal Krekar ha fattet beslutninger om deltakelse i krigen i Syria og en beslutning om «å alliere seg med IS». Det opplyser italiensk antiterrorpolitis leder Guiseppe Governale, ifølge den italienske avisen La Republicca.

  • Krekars reaksjon

Krekar motsetter seg utlevering.

– Han har aldri drevet mer terrorplanlegging, sier hans forsvarer Brynjar Meling.

Han mener alle mistanker mot mulla Krekar stort sett har vært basert på falske anklager.

– De fleste vet vel hvilken internettilgang man har i fengslene, og med unntak av en måned i vinter har Krekar sittet i fengsel i så å si fire år, sier Meling og understreker at Krekar ikke har eller har hatt tilgang til internett bak murene.

– Den hektiske måneden han hadde i vinter, tror jeg PST har kontroll på, sier Meling.

  • Utlevering

Justisminister Anders Anundsen sier det foreligger en utleveringsbegjæring fra Italia.

– Dersom vilkårene for utlevering foreligger, vil vi legge til rette for at det kan skje så raskt som praktisk mulig. Men det må vi komme tilbake til etter domstolenes behandling, sier Anundsen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger