Dette hamstret vi da korona kom til Norge

Det er tørrvarer som knekkebrød, kjeks og mel, som nordmenn handlet mest av, ifølge undersøkelsen fra forbruksforskningsinstituttet Sifo, OsloMet.

Hele 84 prosent oppgir å ha kjøpt inn tørrvarer i forbindelse med koronakrisa.

I tillegg fylte vi handlevognene opp med ekstra hermetikk og frysevarer, viser den ferske undersøkelsen.

– Så er det 40 prosent som kjøper dopapir. Dette med dopapir er det mange som spekulerer på hvorfor har blitt en vare man vil ha ekstra av, sier Harald Throne-Holst til NRK.

• Les også: Stor etterspørsel etter håndsprit

Vann eller avispapir en god nummer to?

Selv mener Sifo-forskeren at dopapirhamstring kan ha mange forklaringer, men at én kan være at det synes veldig godt om noen har en handlekurv full av dopapir på butikken, og dermed minner andre på hva som er nødvendig her i livet.

– Det er jo kjempedumt å gå tom for dopapir. Det er jo en nødvendighetsvare, men man kunne jo ha tenkt seg at man kunne ha brukt vann eller dusjen, eller avispapir om det skulle virkelig knipe, humrer Throne-Holst.

Samtidig svarte 86 prosent av dem som ble spurt i undersøkelsen at de ikke ønsket å bidra til panikk, og at de derfor har unngått hamstring.

• Les også: Advarer mot hamstring

Ser på butikkansatte som helter

Mens én av fem nordmenn innrømmet at de fylte opp ekstra i handlekurven, svarte fire av fem at de ikke hamstret.

Da forskerne spurte om hva som skulle til for at denne gruppa også skulle kjøpe inn ekstra, var svaret: «Hvis myndighetene anbefaler det».

– Det norske folk står på myndighetenes side, og stoler på informasjonen fra dem, forklarer Throne-Holst.

Hele 85 prosent av oss sier at vi stoler på råd fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset.

Forbrukerforskeren peker også på et annet interessant funn i undersøkelsen: Folk har høy tillit til dagligvarebransjen.

– Det tror jeg rett og slett handler om at du og jeg egentlig synes at de som sitter i kassa og fyller på varer på Rema, Kiwi og Coop, er helter. De sitter der med fare for å bli smittet, og passer på at vi andre får varer, sier Throne-Holst.

Høyere tillit i krisetid

At nordmenn har høy tillit til myndighetene i krisetid, er noe som støttes av tidligere forskning, sier Kari Steen-Johnsen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

– Noe av grunnen tror vi er at folk har behov for å stå sammen, og en følelse av frykt. Da trenger man lederne sine, sier Steen-Johnsen.

Både etter terrorangrepet mot USA, 22. juli og angrepet på Charlie Hebdo, økte tilliten til myndighetene.

– Men tilliten er ikke uavhengig av hva de politiske myndighetene velger å gjøre. Det avhenger av at man tror myndighetene har gode intensjoner, og at de har evne til å gjøre noe med situasjonen.

– Det virker ikke som om nordmenn har tillit til myndighetene når man leser kommentarfelt?

– Vi har sett i undersøkelser over tid at det ikke nødvendigvis er samsvar i det vi finner i brede befolkningsundersøker og inntrykket man får i sosiale medier. Det kan hende at dynamikken i sosiale medier gir et skjevt inntrykk av hva folk flest faktisk mener, sier Kari Steen-Johnsen.