– Køprising er det eneste som hjelper mot kø

– Køprising er god borgerlig politikk, men av en eller annen grunn har Høyre og Frp slått seg helt vrange, sier Eirik Løkke.

Rådgiveren i Civita har nettopp skrevet en rapport som konkluderer med at køprising er det eneste tiltaket som virkelig hjelper mot lange køer og dårlig luft i storbyene.

Må betale mer morgen og ettermiddag

Ordningen, som delvis er innført i Trondheim og Kristiansand, innebærer at bilistene må betale mer for å kjøre de tider på døgnet når trafikken er verst. Hensikten er å unngå kø ved å spre kjøringen utover dagen.

Men Høyre/Frp-regjeringen har ingen planer om å pålegge storbyene å innføre køprising. De vil heller ikke innføre belønningsordninger for kommuner som øker avgiftene i rushtiden, sier leder av samferdselskomiteen på Stortinget, Linda Hofstad Helleland (H).

– Vi har tro på mer gulrot og mindre pisk for å få folk til å kjøre mer kollektivt. Dette er først og fremst et lokalpolitisk spørsmål, og vi vil ikke presse lokalpolitikerne til å innføre dette, slik de rødgrønne har gjort., sier Helleland.

Hun mener regjeringen er offensiv når det gjelder å stimulere til økt kollektivbruk.

– Vi vil at belønningsordningen skal basere seg på målbare resultater, og vi lover forpliktende finansiering av viktige kollektivløsninger, sier Helleland.

• Les også: Slik blir den nye rushtidsavgiften
  
• Les også: Rushtidsavgift straffer næringslivet
  
• Les også: 50.000 færre har passert bomringen

Civita er skuffet over at en regjering bestående av Høyre og Frp ikke stiller seg bak det de mener er «markedsmekanismer på sitt beste».

– Køutfordringen er veldig, veldig tydelig. Alle som kjører bil i rushtiden har opplevd dette selv, sier Løkke og viser til at kø koster samfunnet dyrt.

Pendlere mister verdifull tid, og næringslivet bruker lengre tid på å frakte varer dit de skal.

Civita-rapporten siterer utregninger fra NAF som viser at storbykøene koster 2,5 millioner kroner i minuttet. En rapport fra konsulentselskapet ECON Pöyry anslår at køene vil koste norsk næringsliv nærmere 30 milliarder kroner i løpet av en 20-års periode.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Kø fører også til økte utslipp av CO2. Som NRK fortalte i slutten av november er luftforurensningen i norske storbyer så høy at den bryter med påbud fra EØS.

• Les også: Truer Norge med rettssak over skitten luft
• Les også: Tvinges innendørs av luftforurensning

Mener andre tiltak ikke minsker køen

Ifølge Civita-rådgiver Løkke er det skuffende at regjeringen ikke innser at køprising er det som må til for å få ned luftforurensingen og bedre effektiviteten på veiene.

– Uansett hvor mye vei du bygger, vil det alltid være en ekstra bilist som kommer inn. Det eneste som hjelper er at folk må betale mer for å kjøre, sier han til NRK.no.

I rapporten viser han til amerikansk forskning som slår fast at verken bedre kollektivtilbud eller nye, bedre veier er nok dersom man vil kvitte seg med køproblemet:

«Når noen velger bussen i stedet for bilen, vil en ny bilist alltid være klar til å ta den ledige plassen. En ny kilometer med motorvei vil ikke redusere trafikken på andre veier, den vil bare generere mer trafikk».

Også her hjemme støtter trafikkforskerne køprising.

Transportøkonomisk institutt skriver i en rapport fra 2009 at «køprising har god effekt der det er innført, køene reduseres betydelig, forurensningen fra biltrafikken går ned, det er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak, tiltaket får økt tilslutning når det først er gjennomført og det er mulig å utforme ordningen slik at uheldige fordelingsvirkninger reduseres».

Artikkelen fortsetter under bildet:

Ifølge Løkke vil alle tjene på køprising, også de som må kjøre i rushtiden og dermed pålegges økte utgifter.

– De skal være glade, for med køprising kommer de faktisk fram og unngår å stå lenge i kø med de ulempene det medfører, sier han.

Løkke mener det er en myte at barnefamilier som må bringe barna til og fra barnehage rammes særlig hardt dersom køprising blir en realitet i alle norske byer. I rapporten viser han til en undersøkelse fra Urbanet analyse der det kommer fram at de fleste foreldre enten reiser kollektivt eller bruker veier utenom bomstasjonene når de følger barna til barnehage og skole.

– Barnefamilier som bare må kjøre i rushtiden vil komme fortere fram. Det er også en overdrivelse å si at barnefamilier generelt sett er en svak gruppe, sier han.