Rushtidsavgift straffer næringslivet

Daglig leder for firmaet KEAS, Eivind Sandvik, mener det er helt nødvendig å skille mellom matpakkekjørere og næringsdrivende.

– Når politikerne snakker om at rushtidsavgift skal fjerne matpakkekjørerne så er vi ikke uenig i det, men det er definitivt ikke vond vilje at vi kjører rundt med rørleggerverktøy og elektrikerverktøy i bilene. Vi er tvunget til det for å gjøre jobben vår, sier Sandvik.

Han mener at en rushtidsavgift straffer næringslivet som allerede betaler en hel rekke andre andre avgifter og gebyrer for å drive sin virksomhet.

• LES OGSÅ: Kristiansand nærmere rushtidsavgift
• LES OGSÅ: Holder igjen belønningspenger

Innfører rushtidsavgift

Politikerne i Kristiansand kommer etter all sannsynlighet til å innføre en eller annen form for rushtidsavgift etter press fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Høyre og flere andre borgerlige partier i byen har kjempet med nebb og klør mot innføring av en slik avgift, men ordfører Arvid Grundekjøn (H) har tidligere sagt til NRK at det trolig ikke er noen vei utenom en slik avgift.

Staten holder tilbake 60 millioner kroner til kollektivtrafikken frem til rushtidsavgift er innført og det borgerlige politiske flertallet i byen føler seg tvunget til å vedta en slik avgift for å få disse "belønningsmidlene".

Kan ikke ta bussen

– Bør ikke næringslivet bidra i denne saken?

– Jo vi skal selvfølgelig det, men vi kan ikke ta bussen når vi skal på jobb, sier Sandvik.

Arbeiderpartiets Mette Gundersen er positiv til innføring av rushtidsavgift for å få ned biltrafikken i byen.

Hun er ikke overrasket over at et slikt utspill kommer fra enkelte personer i næringslivet.

– Overhodet ikke. Det er naturlig at næringsdrivende og alle andre er betenkte i forhold til å innføre en slik avgift. Men det å få fri og god flyt i trafikken om morgenen, når alle skal på jobb, det tror jeg alle ønsker, sier Gundersen.

Natur og ungdom uenig

– Utsagnet om at næringslivet taper på rushtidsavgift strider imot erfaringene som er gjort med innføring av rushtidsavgift andre steder som for eksempel i Stockholm.

Det sier Tage Erlend Tellnes som er 2. nestleder i organisasjonen Natur og Ungdom.

– Utspillet viser hvor viktig informasjonsarbeid er når man skal innføre køprising. Det er viktig å få fram de mange fordelene en slik ordning vil ha for næringslivet, for eksempel forutsigbarhet i veinettet, sier Tellnes til NRK.no.

Han mener at rushtidsavgift vil flytte trafikanter fra vei til kollektivtrafikk.

– En naturlig konsekvens er at man i større grad kan vite hvor lang tid det tar å kjøre fra A til B. Dette vil næringslivet tjene på da de har høye timesatser. Det viser en rapport fra Transportøkonomisk institutt, sier Tellnes.

Han tror flere i næringslivet ser fordelene og at de ser at de vil tjene på å komme fortere fram.

– Samtidig reduseres klimagassutslippene og kollektivandelen øker, sier Tellnes.

Gode erfaringer fra Stockholm

Natur og Ungdom sier at da man innførte køprising i Stockholm gikk bilbruken over bomringen ned med 22 prosent, samtidig som kollektivandelen gikk opp med 6 prosent.

– I Kristiansand er det estimert at ved å øke bomavgiften, slik at man betaler 30 kroner per passering med en makspris hver dag, vil biltrafikken reduseres med 12,5 prosent, og kollektivandelen økes med 13 prosent, sier Tellnes.

Han sier at det ikke er tilfelle at rushtidsavgift først og fremst rammer næringsliv og barnefamilier.

Det er matpakkebilistene som først og fremst må ta støyten mens det for næringslivet og barnefamilier er mange fordeler, avslutter Tellnes.