Fra og med i går gjelder nye regler for behandlingen av asylsøknadene til barnefamilier som har bodd lenge i landet. Etter lange og tøffe forhandlinger med regjeringen, fikk KrF og Venstre gjennom en forskriftsendring som slår fast at barnas beste skal veies tyngre enn det det har gjort fram til nå.
Arbeiderpartiets statsråder styrte innvandringspolitikken i Norge fra 2005 til 2013. Partiets innvandringspolitiske talsmann, Eirik Sivertsen, sier de «tar det til etterretning» at flere organisasjoner mener forskriftsendringen vil føre til en mer liberal politikk enn den de rødgrønne førte.
– Dersom det var formålet, så er jo det bra for de som ønsket det. Men vi kan ikke, etter en dag, vurdere hva de praktiske konsekvensene av forskriftene blir, sier Sivertsen.
– Hva mener Ap om forskriften som nå er kommet på plass?
– Dette er på mange måter en videreføring av de momentene som vi drøftet i stortingsmeldingen «Barn på flukt» (fra 2012, journ. anm.) som hadde som mål å legge større vekt på barnas beste. Så gjøres det noen justeringer i tillegg, som kanskje fører til at flere barn ville fått opphold enn før.
– Er det bra at flere barn kan få opphold?
– Det er i hvert fall et uttrykk for hva fire partier har blitt enige om.
– Men hva synes Ap om det?
– Vi registrerer at de har kommet til enighet. Vi har drøftet disse momentene og kommet fram til et balansepunkt. Vi mener at det vi fant var rimelig, og hadde en riktig balanse mellom innvandringsregulerende hensyn og barnas beste, svarer Sivertsen.
Høyre: – Framstår som useriøst
Også for to år siden var det en heftig debatt om forskriften som bestemmer om lengeværende asylbarn skal få bli, eller ikke. Både SV og AUF ville endre regelverket, men enden på visen ble en stortingsmelding om saken.
I 2013 konkluderte Utlendingsnemnda med at de fulgte føringene fra regjeringen. Ifølge Sivertsen viser det at en forskriftsendring ikke var nødvendig.
– Så registrerer vi at regjeringen og støttepartiene på Stortinget har kommet fram til en videreføring av det, med noen justeringer, sier han.
Men ifølge Høyres Ingjerd Schou er det «på grensen til useriøst» å mene at den nye forskriften kun er en videreføring av rødgrønn politikk på feltet.
– Det faller på sin egen urimelighet når vi ser hvordan rødgrønn politikk førte til at mange barn ble sittende med livet på vent, sier hun.
Schou er enig med SV-leder Audun Lysbakken, som skrev på bloggen sin i går at Ap står igjen «som det mest restriktive partiet på Stortinget når det gjelder asylbarn».
Det synet deler også Venstre og KrF.
– De er i en klasse for seg selv når det gjelder asylbarn. Dersom man skal myke opp praksis, må man endre jussen gjennom en forskriftsendring. Det gjør vi nå, og det vil føre til en liberalisering. Vi ser at en regjering med Frp fører en mer liberal politikk overfor asylbarna, enn det de rødgrønne gjorde, sier innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André Skjelstad.
AVVENTER: Vi tror at det fortsatt vil være vanskelige og tøffe avgjørelser knyttet til lengeværende asylbarn i framtida, sier Eirik Sivertsen.
Foto: Arbeiderpartiet– Stor seier for KrF og Venstre
Politidirektoratet kom mandag med en pressemelding der de skrev at 76 barn som har bodd over fire år i Norge, ble sendt ut i løpet av årets ti første måneder. Det er flere enn årene før. Ifølge politiet skyldes økningen først og fremst at det er blitt mulig å returnere familier til Nigeria og Afghanistan, men ifølge KrF viser det også at en regelendring er nødvendig.
– Praksisen som har vært så langt i år, viser jo hvordan regelverket fungerer, særlig når politiet får flere ressurser. Det var galt under de rødgrønne. Derfor var dette noe av det første vi tok opp i samarbeidsavtalen.
Venstre, KrF og Høyre viser også til at Høyre/Frp-regjeringen tar imot langt flere kvoteflyktninger enn den rødgrønne regjeringen. Etter budsjettforhandlingene ble det klart at Norge skal ta imot 2120 kvoteflyktninger neste år – tusen flere enn de rødgrønne gjorde i 2013.
– Det vi har fått til nå er en stor seier for KrF og Venstre, sier KrFs Geir Toskedal.
Sivertsen i Ap viser til at regjeringen også har sørget for en rekke innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken, som flere lukkete plasser og strengere regler for familiegjenforening. Til på påstanden om at Ap har den mest restriktive politikken overfor lengeværende asylbarn, svarer han:
– Vi har ikke behov for å gjøre dette til en konkurranse om hvem som er strengest eller snillest. For Arbeiderpartiet er det viktig å føre en rettssikker, konsekvent og rettferdig asylpolitikk.
