– Partene er ikke enige om noenting

Riksmekler Nils Dalseide ønsker partene velkommen på sitt kontor til fire døgn med lønnsoppgjørs-maraton.

Det kan bli en vanskelig og trolig langvarig mekling for 150.000 statsansatte. Grunnen er at «alt» gjenstår: Ingenting av det de ansatte og arbeidsgivere krangler om, er løst før meklingen tar til.

– Nå har partene med seg nesten alt fra forhandlingene inn i meklingen. Kun en liten andel er løst i forhandlingene, sier riksmekler Dalseide til NRK.

Hva som skjer i staten får også betydning for parallellmeklingen i kommunene, der Oslo kommune og KS mekler med Unio, YS, Akademikerne og LO på vegne av 470.000 kommuneansatte.

– Det vi må arbeide frem mot, er å lage en så god løsning at alle vil foretrekke den, mener Dalseide.

Tør ikke ha noen mening om streikerisikoen

I tillegg til lønnstillegg for syv-åtte milliarder kroner, krangler ansatte og arbeidsgivere om lokale tillegg, pensjon og arbeidstider.

Meklingene for de offentlig ansatte har frist ved midnatt søndag, og en streik kan først iverksettes mandag.

Det er alltids en mulighet for at det blir streik, sier riksmekleren.

– Så lenge vi ikke har løst alt, er det til enhver tid mulig. Jeg tør ikke å ha noen mening om det, men vil si at det alltid kan bli utfallet. Om det blir slik denne gangen, vet jeg mer om senere, forklarer Dalseide.

Sjeldent i staten, ofte i kommunen

– Kommunesektoren har en historikk på streik, forteller Fafo-forsker Bård Jordfald til NRK.

Både i 2008, 2010 og 2012 har de kommuneansatte streiket. Til sammenlikning går statens ansatte sjelden ut i streik. Sist det var storstreik i staten var i 2012. Da var det 26 år siden sist.

Ifølge arbeidslivsforskeren henger den økte streiketendensen i kommunene sammen med at de har mange flere konfliktpunkter enn staten. Her kan hvert enkelt forbund som organiserer kommuneansatte på selvstendig grunnlag gå til streik.

I staten er det derimot kun de fire hovedsammenslutningene (LO, YS, Unio og Akademikerne) som kan gjøre det.

– Streiker i offentlig sektor har historisk sett ofte endt med tvungen lønnsnemnd, spesielt når ansatte i helsevesenet blir tatt ut i streik, sier Jordfald.

Kommunestreik svir mest for folk flest

Mandag kan 11.000 ansatte i stat gå ut i streik dersom partene ikke blir enige. I tillegg kan ansatte i kommunen også bli tatt ut i streik. En eventuell streik vil blant annet kunne ramme barnehager, skoler, domstoler, fengsler og tollstasjoner.

– Å ta ut 11.000 ansatte i første runde i staten er helt vanlig. Det utgjør ti prosent av medlemmene, forklarer Jordfald.

Han sier folk flest trolig ikke vil legge merke til om statsansatte streiker, fordi de første streikeuttakene i stor grad er rettet mot statens inntekter ved å ta ut ansatte som jobber med innkreving av skatt, avgift og toll. På kort sikt vil heller ikke det at departementsansatte tas ut i streik, ramme tredjepart

– Til å begynne med vil ikke du og jeg merke så mye, annet enn at skatteoppgjøret kan bli forsinket.

• Les: Skattepengene kan bli forsinket

Blir det streik i kommunesektoren derimot, vil folk flest merke det godt fordi det er de som leverer direkte tjenester til folk.

– En eventuell konflikt i barnehager og skoler vil ramme mange direkte. Målet med en streik er å ramme arbeidsgiver mest mulig på pungen, men for Utdanningsforbundet som kun organiserer førskolelærere og lærere, er dette vanskelig uten å også ramme tredjeparten, sier Jordfald.

– En lang dans mot lønnsnemnd

Kjell Erik Lommerud, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, sier det skal veldig mye til for å oppnå store endringer i lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Jeg kan ikke huske at noen streik i det offentlige har ført til noen store endringer, kun kosmetiske. Staten som arbeidsgiver kan holde på veldig lenge for de rammes ikke på samme måten som de private arbeidsgiverne. De som tar smellen er publikum, sier professoren i samfunnsøkonomi.

Han sier de offentlige oppgjørene ofte bærer preg «av en lang dans mot lønnsnemnd».

Fordi det skal så mye til å få til store endringer, bruker fagforeningene enhver streik som en mulig investering for framtida, sier professoren. Han mener det viser at fagforeningene er litt maktesløse.

– Det at arbeidsgiver synes det er en belastning med overhengende streikefare annethvert år, kan gjøre at de gir litt ekstra for å unngå dette neste gang.

– Skal «plage befolkningen akkurat passe»

Han tror det første streikeuttaket er nøye gjennomtenkt, slik at det ikke går rett til lønnsnemnd, men at streikeuttakene blir verre etter hvert som streiken trekker ut.

– Etter hvert så tar de ut grupper som i større grad rammer tredjepart. De som foretar streikeuttakene må balansere det slik at det merkes litt og plager befolkningen akkurat passe, uten at det går ut over liv og helse, sier økonomiprofessoren.

I likhet med Fafo-forskeren mener han at lønnsforhandlinger i offentlig sektor ofte tipper raskt over i tvungen lønnsnemnd, men at tomme streikekasser også kan stikke kjepper i hjulene for streikeviljen.

– Streik i skoler og barnehager vil ikke true liv og helse, så der kan de i grunnen holde på til krampa tar dem. Men dersom streiken holder på til høsten, blir streikekassene tomme. Derfor ser fagforeningene på streik over sommeren som uheldig, sier han.

Professoren synes det er vanskelig å si noe om hvor stor risikoen er for en storstreik på mandag, men at dersom tilbudet låses fast på 3,3 prosent, så mener han at det er en reell streikefare.