«Jeg er fortsatt på Bataclan. 1. etasje. Alvorlig skadet! De bør storme lokalet fortest mulig. Det er overlevende på innsiden. De dreper alle, en etter en. 1. etasje, raskt!»
Dette er en av flere meldinger som ble lagt ut i sosiale medier av personer som befant seg midt i dramatikken i Paris fredag 13. november.
Mens folk på innsiden av konsertstedet ba om hjelp og fortalte hvor de befant seg, filmet personer på utsiden desperate mennesker som strømmet ut av nødutgangene i panikk.
Kan gi terrorister viktig informasjon
Bilder av politiets spesialstyrker utenfor Bataclan ble spredd i høy fart via sosiale medier.
Forsker Cato Hemmingby ved Politihøgskolen mener terrorister kan dra nytte av slike oppdateringer under en pågående politiaksjon.
– Det er klart terrorister vil være interessert i å følge situasjonsbildet generelt og hva politiet foretar seg spesielt. Nyhetsmedier på nett, TV og radio vil nok være det mest aktuelle på sparket, men det er klart at sosiale medier som Twitter og Facebook også kan gi dem informasjon de har interesse av, sier Hemmingby.
- Les også:
Politiet mister overraskelsesmomentet
Da trusselalarmen gikk i Brussel noen dager etter Paris-angrepet, ba belgisk politi folk om ikke å spre informasjon om situasjonen i sentrum av byen.
Istedenfor å skrive om sperringer og politiaksjoner, fylte Twitter-brukere nettstedet med bilder av katter under emneknaggen #BrusselsLockdown. Dagen etter takket politiet publikum for hjelpen.
– Det kan være svært skadelig for politiet om terrorister får informasjon som viser taktiske disposisjoner, for eksempel ved pågående pågripelsesaksjoner. Enda mer tydelig blir det i gisselsituasjoner, som den man så ved kosherbutikken i Paris i januar, etter Charlie Hebdo-angrepet, sier Hemmingby.
– Hvis terroristene kan oppfatte at politiet forbereder en aksjon, så mister politiet overraskelsesmomentet, noe som er helt avgjørende i slike situasjoner, fortsetter forskeren.
Kan utløse handlinger på stedet
– Det er også uheldig om terrorister ved flere samordnede angrep får informasjon om tilstanden andre steder. Det kan for eksempel utløse handlinger på stedet som man ellers kanskje ville unngått, sier Hemmingby.
Han peker også på flukten som en fase der tradisjonelle og sosiale medier kan være nyttige for terroristene, for eksempel ved å se hvilke områder eller grenseoverganger de bør unngå.
– Uhyre viktig verktøy
– En annen side av saken er selvsagt om politiet vil varsle befolkningen om akutte trusselsituasjoner. Da er mediene plutselig et godt verktøy å ty til, sier Hemmingby.
Til ABC Nyheter sier SINTEF-forsker Petter Bae Brantzæg at sosiale medier er «uhyre viktige verktøy» i krisesituasjoner.
– Da mangler man ofte nødvendig informasjon, og sosiale medier kan hjelpe til å skaffe et bilde av hva som skjer. Det er derfor det første mange tyr til når en krisesituasjon oppstår, sier han.
- Les også: