Overlevende, pårørende, etterlatte og det offisielle Norge mintes de drepte etter terrorangrepene 22. juli i Oslo domkirke, kirken som ble et samlingspunkt for mange i dagene etter angrepene.
– Tre år etter ser vi klarere det som skjedde i dagene og ukene etter terroren. Det var tiden da Norge åpnet dørene. For tre år siden, omkranset av et blomsterhav, åpnet kirken midt i hovedstaden dørene for folket. Viktigst av alt, var at menneskene også gjorde det. Vi åpnet dørene inn til oss selv, sa Støre i sin tale.
– Ondskapen fikk sitt motstykke
Han trakk frem én spesiell episode som hadde funnet sted i Oslo domkirke, da AUF holdt minnesamvær i kirken før jul i 2011.
– Ina fra Akershus, som overlevde terroren Utøya, gjenga en bibeltekst: «Størst av alt er kjærligheten». Det gjorde noe med oss å høre det akkurat fra henne. Ondskapen fra de mørke timene den dagen, fikk sitt motstykke.
Sorgen vil alltid være der, sa Støre, og understreket viktigheten av at dem som har behov for det, skal få den hjelpen de trenger.
- Les også:
Men han så også pekte også fremover og manet til samhold og toleranse.
– Rettsstaten har på rettsstatens vis tatt sitt oppgjør med gjerningsmannen. Som fellesskap skal vi på demokratiets vis fortsatt ta et oppgjør med de holdningene som ledet til handlingene. Vi leser og hører og ser det nesten hver dag, et hat fra ekstreme i Norge mot politiske motstandere og de andre – muslimer, jøder, innvandrere, homofile, kvinner, sa Støre.
– 22. juli vil for alltid være en dag hvor vi kan løfte frem noe av det gjerningsmannen ville ramme, nemlig mangfoldet. I vårt land skal du være trygg, i din tro, din kulturelle identitet og din legning. Det er dette som er Norge.
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det var tent lys og lagt ned roser til minne om de 77 som ble drept i angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli.
Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix– Ser vi hvor hatet gjemmer seg i dag?
Temaet for gudstjenesten i dag var «fredstanker, fremtid og håp».
Trond Bakkevig, fungerende biskop i Oslo, oppfordret til at arrene, sorgen og tillitstap ikke må gi rom for avmakt og bitterhet.
– Ugjerningsmannen og hatet han ga ord til, skal aldri ta fra oss fremtid og håp, sa Bakkevig.
– Vårt demokrati og rettsstat er bygget på én fundamental forutsetning: Respekten for det enkelte menneskes verdighet, sa Trond Bakkevig.
Foto: Braastad, Audun / NTB scanpixHan minnet imidlertid om at verdiene som vektlegges i det norske samfunnet, ikke er selvsagte.
– Han var ingen fremmed i vårt land. Han er en av oss. I skyggen av vår frihet, i skyggen av tillitssamfunnet, i skyggen av vår felles sårbarhet ble hatet mot fremmede, mot kvinner, mot rettsstat og demokrati til drap og ubotelig skade. Hva var det vi ikke så? Ser vi det nå? Ser vi hvor hatet gjemmer seg? Ser vi det hatet som kan bli til ugjerninger?
Blant dem som var til stede i Oslo domkirke i dag, var kronprins Haakon, statsminister Erna Solberg (H), AUF-leder Eskil Pedersen og Oslo-ordfører Fabian Stang (H).
– Finnes et hat vi ikke ante styrken av
De mintes de 77 menneskene som ble drept 22. juli 2011, åtte av dem i Regjeringskvartalet og 69 på Utøya.
– Det er tre år siden katastrofen rammet. Sorgen er noen ganger til å bære, andre ganger uutholdelig. Vi sørger over liv som ble tapt, tillit som ble ødelagt, og over at det mellom oss finnes et hat som vi ikke ante styrken av. I tre år er vi blitt kjent med skader som vil vare livet ut, sa Bakkevig.
– Sorgen har mange ansikter. Den tar krefter, og den tar tid. 22. juli rokket ved den tilliten vi skal møte hverdagen med. Det er ikke slik at tiden leger alle sår eller gjenoppretter all tillit. Våre arr og sår er forskjellige, selv om vi ble utsatt for det samme. Det eneste vi kan dele, er at 22. juli forandret oss.
