Hopp til innhold

– Det er krevende å leve i sølibat

Ole Martin Holte trodde han skulle være i klosteret for alltid, men gav opp som munk og forlot klosteret for å gifte seg og få barn.

Ole Martin Holte

Ole Martin Holte orket ikke å leve i sølibat. Brøt ut fra rollen som munk, og giftet seg og fikk barn.

Ole Martin Holte forteller at han følte han fikk et religiøst kall til å bli munk.

Frans av Assissi

– Jeg hadde en sterk religiøs opplevelse med Frans av Assissi og hans liv, og kjente at jeg ønsket å leve ut min tro på en mer radikal måte, og være til hjelp for mennesker i marginale posisjoner, sier den tidligere katolske munken, Ole Martin Holte.

Holte ble medlem av i fransiskanerordenen i 1995 og gikk inn i fransiskanerklosteret på Enerhaugen i Oslo. Der avgav han et evig løfte om å leve et liv i sølibat. Men etter noen år som munk kjente han at han ikke ville klare å leve resten av livet i seksuell avholdenhet, uten en kvinne å dele livet med.

– Visste hva jeg gav avkall på

– Det er krevende å leve i sølibat. Jeg opplevde at det var vanskelig. Jeg hadde en kjæreste før jeg gikk inn i klosterlivet, og visste dermed litt om hva jeg gav avkall på, sier Holte.

– Som ung mann i min beste alder var det utfordrende å skulle forholde seg til min seksualitet på en hensiktsmessig måte når jeg ikke fikk utløp for det på andre måter enn gjennom vennskap. Men samtidig er det er mye fint der også, sier Holte.

Holte fortellet at munkene delte denne problematikken mellom seg.

– Det kunne dreie seg om å dele at jeg har forelsket meg, eller at jeg kjente på ensomhet og lysten til å gi opp. Vi delte det i fellesskapet, og fikk støtte fra de andre, sier Holte.

Flere taklet ikke sølibat-livet

Han forteller at han hørte om flere munker som ikke taklet sølibat-livet og fant seg en kvinne eller en mann eller en medbror. Men han vil gi skylden for de mange sex-overgrepene på sølibatiet alene.

– Jeg tror ikke sølibatet ene og alene er årsaken til overgrepene vi hører om i den katolske kirken. Jeg tror sølibatet har en funksjon for noen som kommer inn i klosterlivet. Men det kan være mennesker som kommer inn med en uforløst og uprøvd seksualitet, sier Holte.

– De har kanskje ingen seksuell erfaring før de starter på karriere som ordensmann eller -kvinne eller prest. Det å skulle gjøre sine erfaringer med seg selv og sin seksuelle identitet innenfor dette systemet er ikke alltid heldig. Det kan gå galt for noen. Men jeg tror ikke sølibatet er hovedgrunnen til overgrep mot barn, legger Holte til.

Ble forelsket

Holte selv forelsket seg mens han var i klosteret.

– Da fikk jeg muligheten til å snakke åpent og ærlig om dette i klosterfellesskapet i kommuniteten der jeg bodde. En av de første reaksjonene jeg fikk fra en av mine medbrødre var: «Så flott. Dette må du glede deg over. Dette er en del av kjærligheten», forteller Holte.

– Etter at jeg kjente en aksept på det jeg opplevde, fikk jeg utfordningen på at jeg må selv finne ut hva jeg vil. Alle som går inn i klosteret vet at foreskelse skjer opptil flere ganger, og at gresset kan være grønnere på den andre siden. Jeg tenkte at dette kunne være en av disse opplevelsene, sier Holte.

Holte ble i klosteret en tid til, men hoppet etterhvert av som munk etter åtte år i klosteret.

Måtte bryte ut

– Jeg hadde jo avlagt evige løfter, og trodde at jeg skulle være i klosteret resten av livet. Likevel kjente jeg gradvis at jeg trengte en person å bety noe for, og ha en person som betydde noe for meg. Samtidig kjente jeg at det å leve med en seksualitet som jeg i liten grad fikk leve ut, ble mer og mer problematisk. For å ha integriteten i behold, måtte jeg bryte ut og finne meg en kvinne som kunne bli min kone, forteller Holte.

I dag er Holte gift og har barn. Men han angrer ikke på sin tid som munk, og sin tid i sølibat.

– Jeg vet at jeg har levd sammen med flotte personer som har klart det jeg ikke klarte. Dette er ikke til forkleineisle for sølibatet som sådan. For noen er det er livsform som fungerer. For andre er det ikke det, sier Holte.

AKTUELT NÅ