– Det er et misforhold mellom utfordringene vi møter og ressursene, sier Stoltenberg til pressen i Brussel.
Viljen til å bruke penger på forsvar har falt jevnt og trutt i de europeiske NATO-landene siden den kalde krigen. Mens utgiftene beløp seg til 314 milliarder dollar i 1990, var tallet falt til 275 milliarder i 2010 og nede i 250 milliarder i fjor, ifølge årsrapporten for 2014 som Stoltenberg la fram i Brussel fredag.
De samlede forsvarsutgiftene var på 852 milliarder dollar, og dermed står amerikanerne igjen for brorparten av investeringene. Alliansen etterlyser nok en gang europeerne i en krevende sikkerhetssituasjon, med trusler både i øst og sørøst.
- LES OGSÅ:
Amerikanerne drar lasset
Tross egne kutt ligger USA fortsatt godt over de 2 prosentene NATO vil ha medlemmene til å bruke på forsvar. Kun tre europeiske land fulgte dem i fjor, nemlig Storbritannia, Estland og Hellas.
Den russiske forsvarsministeren Sergej Sjojgu gjør det samtidig klart at landet vil ruste opp i «strategisk viktige områder», ifølge nyhetsbyrået Itar-Tass.
– Russland har gjennom flere år økt forsvarsutgiftene sine. Tross økonomiske problemer prioriterer de fortsatt å bruke penger på forsvaret, samtidig som Europa kutter i pengebruken, sier Stoltenberg og minner også om at russerne har vist vilje til å bruke makt.
– Både i Georgia, Moldova og Ukraina.
- LES OGSÅ:
Svart år
I sin første årsrapport for NATO kaller Stoltenberg 2014 et svart år for europeisk sikkerhet.
– Og idet vi går inn i 2015, har terrorangrepene i Paris vært en sterk påminnelse om truslene og utfordringene vi står foran, minner Stoltenberg om i sin rapport, men sier NATO fortsatt er den sterkeste forsvarsalliansen i verden.
– Vi står fortsatt klar til å forsvare verdiene våre og holde landene våre trygge. (©NTB)