Hopp til innhold

– Varmerekord i Arktis påvirker mange

Over 1 millioner kvadratkilometer med is manglet i Arktis denne januarmåneden. Smelterekorden kommer av en temperaturøkning som forskere mener påvirker dyrelivet og temperaturene på andre steder.

Arktiske Bikkepunkt

Sjøisen rundt Arktis minsker hvert år. Norsk Polarinstitutt mener det vil få store globale konsekvenser for dyrene, men også for oss mennesker.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Et amerikansk forskningssenter i Boulder har overvåket is-situasjonen i Polhavet ved bruk av satellittbilder siden 1979. National Snow & Ice Data Center utgir månedlige statuser for hvordan is-situasjonen er. Forskningen deres viser at det har blitt satt en rekke rekorder de siste årene i forhold til is-smelting.

Januar hadde i år det laveste isdekte arealet i Polhavet siden målingene startet for snart 40 år siden. Sjøhavsisen lå i januar på 13.53 millioner kvadratkilometer, noe som er 1.04 millioner kvadratkilometer under normalen.

– Det er satt nok en klimarekord i Arktis som understreker at området endrer seg raskt, og de endringene har også konsekvenser helt andre steder på kloden enn bare i nordområdene, utdyper direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther.

  • Les hele forskningsrapporten fra National Snow & Ice Data Center her.

– Påvirker hele kloden

Jan-Gunnar Winther

Jan-Gunnar Winther har vært ansatt på Norsk Polarinstitutt siden 1994, og siden 2005 har han vært direktør.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Endringene som skjer i Arktis påvirker også klimaet til andre områder, og det er grunnen til at det som skjer der er så viktig og relevant for hele kloden vår, forteller Winther.

Ifølge Winther skjer det store endringer i havet på grunn av oppvarmingen. Isbjørnen og ringselen trues, i tillegg til at flere fuglearter, plankton og kommersielle fiskeslag påvirkes av klimaendringene i nord.

– I hele Barentshavet ser vi en migrering av arter. Sammensetningen av livet i havet reagerer på dette uten at vi helt vet hvordan det ender, fordi det er en pågående oppvarming, fortsetter Winther.

Isbjørn jakter på sel

Isbjørnen er avhengig av isflakene for å jakte. Mindre isdekke skaper også utfordringer for selen, særlig da selungene blir mer sårbare for rovdyr.

Foto: Skjermdump BBC Worldwide / NTB scanpix

Varmere Arktis gir kalde sørområder

Norsk Polarinstitutt mener at det også skjer endringer på land som følge av temperaturøkningen. Direktøren påpeker at skoggrensene her i landet kryper oppover, og vegetasjonen flytter seg nedover.

På grunn av en endret trykkforskjell i atmosfæren har kalde polstrømmer strømmet ut fra Arktis og flyttet seg sørover. Dette har laget lavere temperaturer andre steder på kloden.

På østkysten av USA har vi to år på rad episoder med mye snø. Minst 19 personer omkom som følge av snøstormen øst i USA nå i Januar. De fleste av dem døde i trafikkulykker. Tusenvis av flyavganger ble kansellert, og flere hundre tusen mistet strømmen i en av de kraftigste snøstormene i USA noensinne.

– Trykkforskjellene har ikke bare rammet Nord-Amerika, men også Asia har sett tilfeller av polarluft på vinteren som har skapt kulde i blant annet Kina og Sør-Korea.

På den japanske øya Amami falt det snø nå i januar. Ifølge AFP var det var for første gang på 115 år. Kuldefronten strakte seg så langt sør som til Okinawa, ferieparadiset som er kjent som Japans «Hawaii».

Store endringer på Svalbard

Svalbard har opplevd helt spesielle vintre de siste årene. I fem år har hver eneste måned slått tidligere rekorder, eller generelt ligget over langtidsnormalen. Langs kysten av Svalbard er mye av sjøisen blitt borte i løpet av de siste tiårene. I fjorder som tidligere frøs til om vinteren, er det i dag åpent hav året rundt.

– Vi har nå hatt 62 måneder på rad med månedstemperaturer over gjennomsnittet på Svalbard, opplyser Winther.

Måleseriene fra Svalbard viser at det er en kraftig oppvarming på vinteren. Vintertemperaturene har vært mellom seks og åtte grader over normalen, og sjøisen rundt Svalbard har også trukket seg tilbake på vinterstid.

I desember varierte temperaturene på Svalbard med nesten tretti grader på svært kort tid.

– Vår del av Arktis har forandret seg enda raskere enn et Arktisk for øvrig som i seg selv forandrer seg raskere enn de globale endringene.

Svalbard

Svalbard blir ifølge målingene varmere og varmere i høyt tempo.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Svært varm januarmåned

Ifølge NSIDC var januarmåneden svært varm. Temperaturen lå på mer enn 6 grader over normalen over store deler av Polhavet.

Årets første måned ga en isutbredelse som er den laveste siden målingene startet. Forrige gang en ny rekord ble satt var i 2011, og før det ble rekorden satt i 2006.

Trenden for januar er nå en nedgang på 3,2 prosent i ismasse per tiår. Starten på dette året var ikke annerledes, og trenden som begynte i 2005 fortsetter. Hver januar har dermed målt mindre enn 14.25 millioner kvadratkilometer. Tidligere har hver måling ligget på over 14.24 millioner kvadratkilometer.

– Vi har ikke noen erfaringsgrunnlag fra tidligere fordi vi aldri før har sett så raske klimaendringer som vi har nå. Det blir dermed en utfordring å gjøre gode analyser om hvordan fremtiden kommer til å se ut, sier Winther.

– Klimaendringene er menneskeskapte

Instrumentet med passive mikrobølger gjør ifølge forskningsinstituttet i USA at man med stor presisjon kan måle isdekt areal. NSIDC hevder de siden 1979 dermed har hatt gode data for hvordan isen varierer fra dag til dag. Tendensen viser en sterk reduksjon i ismassene, noe Norsk Polarinstitutt også stiller seg bak.

– Vi har mistet omtrent 40 prosent av istykkelsen og 40 prosent arealet på sommerstid siden 1979 da vi har pålitelige satellittdata for å overvåke is-situasjonen. Det er denne serien som National Snow & Ice Data Center benytter, sier Winther.

I utarbeidingen av klimamodellen legger FN Klimapanel inn alle de kjente årsakene, som for eksempel variasjoner i solintensitet og vulkanutslipp. Når disse er lagt til, blir de menneskeskapte utslippene lagt inn i regnestykket.

– Fra året 1975 er det ikke mulig å gjenskape den klimautviklingen vi har hatt, uten å ta med utslippene av menneskeskapte drivhusgasser i klimamodellene, sier Winther.

Den siste rapporten til FNs klimapanel hadde en konklusjon som baserte seg på at det er mer enn 95 prosent sannsynlig at vi har en menneskeskapt klimaendring som ligger oppå de naturlige variasjonene.

University of Queensland fikk med seg 24 frivillige fra nettstedet Skepticalscience.com til å gå gjennom 12.000 internasjonale forskningsrapporter om klimaendringer. 4000 rapporter, publisert mellom 1991 og 2011, ga klart uttrykk for om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. Ifølge studien fra 2013 konkluderte 97,1 prosent av forskerne med at klimaendringene er menneskeskapte.