Tarehøsting har lange tradisjoner og Møre og Romsdal er den klart største råstoffleverandøren av tare i Norge. Men fra 1. oktober ble det stengt for høsting av tare på fem utvalgte områder i Møre og Romsdal.
Norsk stortare inneholder alginat. Alginatet blir til pulver som brukes til alt fra legemiddel til matvarer og tekstiler.
Ole Damm Kvilhaug er råstoffsjef i Biopolymer. De har i praksis monopol på taretrålingen i Norge.
Foto: NRK Sogn og Fjordane– Blir det null høsting i den kommende reguleringsperioden, blir et betydelig kvantum borte for oss, sier råstoffsjef i Biopolymer Ole Damm Kvilhaug.
Det internasjonale selskapet FMC Biopolymer har i praksis monopol på taretrålingen i Norge og har argumentert mot begrensningene i taretrålingen.
Fiskarlaget kritisk
Kvilhaug ser likevel ikke på dette som et forbud mot tarehøsting i disse områdene. Han tror det blir mulig å tråle der hvis Fiskeridirektoratet gir tillatelse.
– Områdene er stengt nå, men det må først klargjøres om forskerne ønsker å forske på disse utvalgte områdene, sier han.
De nye forskriftene er bestemt av Fiskeridirektoratet etter at en arbeidsgruppe med Møre og Romsdal fylkeskommune i spissen, har kommet med forslag.
Ifølge daglig leder i Møre og Romsdal Fiskarlag, Ole Morten Sorthe, er de delvis fornøyd.
Daglig leder i Møre og Romsdal Fiskarlag, Ole Morten Sorthe, mener det er flere problemer med taretråling.
Foto: Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll / NRKFiskarlaget er kritisk til taretråling fordi det mangler kunnskap om virkningene av taretråling på gyting og fiskebestander. Sorthe mener de nye forskriftene er å leve med.
Tareskogen er matfatet og oppvekstområde for smådyr, sjøfugl og fisk. Hvert område høstes hvert femte år. Tareskogen trenger tre–fem år for å utvikle samme biomasse som før høstingen.
– Vi er bekymret for fisk som vokser opp i tareskogen, sier Sorthe.
– Næringene må leve sammen. Vi er på rett vei, men vi er ikke helt i mål, sier han.
Fiskarlaget har kommet med innspill om noen andre områder der de ønsket vernet fra tarehøsting, uten å nå fram.
Les også:
– Tarehøstingen er bærekraftig
Rundt 60 000 tonn stortare blir høstet i Møre og Romsdal.
– Dette er en aktivitet vi har holdt på med i lang tid. Vi har ikke grunnlag for å si noe annet enn at tarehøstingen er bærekraftig, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Terje Halsteinsen.
Etter en omfattende høringsrunde, der alt fra fylkesmann, kommuner, ornitologforening, småbåtlag, grendelag og fiskarlag har fått komme med innspill, er nå de nye forskriftene vedtatt for de neste fem år.
Utenfor Kvamme småbåthavn på Kvamsøy i Sande stenges det for tarehøsting fordi man vil undersøke i hvilken grad tang og tare har en bølgedempende effekt.
På nordsida av øya Runde, med fuglefjellet med sine 120.000 sjøfuglpar, er det nå forbud mot taretråling. Årsaken er at det kan virke gunstig på fiskebestandene og næringstilgangen til sjøfuglene.
Også et område utenfor Atlanterhavsparken i Ålesund skal vernes.
– Det er nok fordi man i dette området ønsker et så rent naturlig miljø som mulig.
Det er også forbud utenfor Giske, nært våtmarksområder som har mye trekkfugler som finner fisk og annen næring i tang og tare. Og ved Ona fordi områdene skal være referanseområder som forskere kan bruke for å se på virkninger av taretråling.
