Fredag døde en fireåring i en barnehage i Ålesund. Dødsårsaken antas å være at gutten fikk en snor fra en ryggsekk rundt halsen. Heltne som er spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og ungdomspsykologi og voksenpsykologi, sier det er viktig å ikke være redd for å spørre barna hvor mye de har fått med seg.
– Tidligere ble foreldre oppfordret til å vente med å snakke om en hendelse til barnet selv tok kontakt. Men i dag mener vi at dette er et dårlig råd fordi barnet da kan oppfatte at det er noe skummelt og tørr derfor ikke snakke om det, forklarer hun.
Spør hvor mye barnet vet
Daglig leder ved Senter for Krisepsykologi, Unni Heltne, sier at det kommer an på alderen hvordan man skal snakke med barna.
Foto: Senter for KrisepsykologiDet kommer an på alderen hvilken fremgangsmåte man skal bruke for å snakke om noe tragisk.
– Er barnet under tre år, kan det være lurt å sjekke hvor mye barnet faktisk har fått med seg. Man skal heller være forsiktig med å fortelle hva som har skjedd, så små barn vil ha problemer med å skjønne betydningen av dødsfall, men kan skjønne at når man er død, kommer vedkommende ikke tilbake, sier hun.
Om barnet er tre til fire år, skal man være mer konkret.
– I denne aldersgruppen er det også viktig å finne ut hvor mye barnet vet. I tillegg er det viktig å snakke et språk som barnet forstår. Unngå å bruke ord som "sovnet inn" eller "gått bort".
– Små barn tenker helt konkret og kan misforstå. De kan for eksempel koble søvn til noe som er farlig og bli redd for å sove, sier hun.
Selv om man skal være konkret, bør de voksne vurdere hvor mange detaljer barnet skal få.
– Det viktigste er at de voksne retter opp misforståelser og være klar og tydelig om hendelsesforløpet, mener hun.
Les også:
Vær bevisst på kroppsspråket
Om barnet har vært nær på hendelsen, er det ekstra viktig at barn får sette ord på tankene mener psykologen.
– Barnet har helt sikkert mange tanker om det som har skjedd, og da er det viktig at de får svar på det de lurer på, forklarer hun.
Det er også viktig at foreldrene er bevisste på kroppsspråket fordi små barn tolker vanskelige situasjoner ved å observere de voksnes reaksjoner.
– Foreldrene bør være rolige og ikke vise at de er stresset eller redd. De bør heller ikke heve stemmeleie. Om det er vanskelig for den voksne å snakke med barnet om det som har hendt, bør kanskje en annen voksen gjøre det, sier hun.
Viktig at barnet føler seg trygg
Heltne understreker at det uansett hvor gammelt barnet er, er det viktig at barnet føler seg trygg.
– Hvis hendelsen har skjedd i en barnehage eller på en skole, trenger barnet å vite at det er trygt å leke der. Ofte kan barnet tenke at det kan skje noe trist eller farlig igjen. Foreldre og andre voksne må gjøre alt de kan for at barnet ikke er redd for at det skjer igjen, sier hun.
I mange tilfeller kan det også være en god strategi at ansatte ved skoler eller barnehager samarbeider med foreldrene for å håndtere saker, sier hun.
– Barnehager har som oftest gode rutiner på hvordan de skal håndtere kritiske hendelser, forklarer hun.
Senter for Krisepsykologi har flere brosjyrer på hvordan man skal gå frem for å snakke med barnet.
