Løvet er også en kilde til liv. Det finnes gode grunner til å la det leve.
La løvet leve
Hvis du eier et lite eller stort stykke Norge, bør du tenke igjennom hvor mye løv du kan tåle på eiendommen din. Hvis du vil høre mye fuglesang, og se mye liv rundt deg, kan det være en god idé å sette igjen ganske mye.
I programmet La løvet leve ser Trond Berg på de mange gode grunnene til a ta vare på løvkratt, løvtrær og løvskog.
Fra første lille busk blir det ekstra liv. Det skal uendelig lite til av bjørk, selje eller rogn før den unnselige løvsangeren er på plass.
Melankolsk sangfugl
Med sin sommermelankolske strofe. Og med mengden løv bare øker musikken. For sangerne er en fuglegruppe som bærer sitt navn med rette. Alle er de anonymt farget i grått og brunt, og vanskelige å se forskjell på. Men LYDEN! Det bobler og triller og fløyter og jubler i krattet der sangerne bor. Du ser dem ikke. For det er jo nettopp løvets skjul de er ute etter. Men det gjør jo ingen ting, så lenge du har ører som kan høre.
Og etter hvert lærer du å høre forskjell på dem. Munk, hagesanger, gulsanger, myrsanger og alle de andre.
Kulturlandskap langs kantene
Gårdbrukerparet Anton og Randi Stadshaug fra Stange i Hedmark er opptatt av at kulturlandskapet ikke bare skal bestå av flate jorder.
- Det er kantene mellom jordene som skaper liv, sier de to. Der kryr det av insekter og fugl, og der finner rådyra skjul. Det er veldig populært å hente ved i disse lett tilgjengelige kantene mellom åkrene. Men det er det slutt på hos oss.
Entusiasten Tor Haaby fra Soloer er enig. Han brenner for artsmangfoldet i kulturlandskapet, og understreker viktigheten av å ta vare på løvskogen.
- Noen steder må vi ha plass til løv som vokser til skoger, og som får stå til trærne dør av seg sjøl, sier Haaby. For den døde veden er slett ikke død. Den er full av liv! Og mange hakkespetter er helt avhengig av at løvtrærne får stå og bli gamle.
