Når vasket du denne sist?

Selv om du ofte vasker dusjen, rengjør du kanskje ikke dusjhodet like ofte? Det kan lett danne seg ekkelt belegg i dusjhodet. Og når våte flater kjennes glatte og slimete, tyder det på at bakterier og andre mikroorganismer har slått seg til.

Dette gir forhold hvor også legionellabakteriene kan trives.

Legionellabakterier som pustes inn, kan gi såkalt legionærsykdom.

– En ting er at selve dusjhodet er uappetittlig, med kalkrester som sperrer for vannstrålen og gir deg en dårlig dusjopplevelse. En annen ting er faren for legionella. Legionellabakterier finnes i små mengder i naturen, men blir først smittefarlige når de får formere seg i lunkent vann, sier Are Skaar Nielsen til NRK.no. Han er fagsjef i Rørentreprenørene Norge, som er rørleggernes eget forbund.

Dusjen vanligste smittekilde

I Norge har det vært utbrudd av legionella fra kjøletårn, gassvaskeanlegg, dusjer og boblebad. Hagejord kan også føre med seg smitte.

– Dusjen hjemme er sannsynligvis den mest vanlige smittekilden for legionærsykdom i Norge, uttaler Vidar Lund ved Folkehelseinstituttet til NRK.no.

Men heldigvis er ikke legionellafaren i dusjen veldig stor.

– I leiligheter, eneboliger og rekkehus er ikke dette et problem man opplever hyppig. Dusjhodene er i stadig bruk og gjengroing av hodene er et ikke problem. Det er i de tilfellene hvor dusjen bare sporadisk er i bruk at man kan oppleve vekst av bakterier, og det er i de tilfellene man må ta hensyn, sier fagsjef Nielsen i Rørentreprenørene.

Slik rengjør du dusjhodet

Ifølge Folkehelseinstituttet er det særlig to viktige ting du bør gjøre for å hindre legionellasmitte i dusjen:

• Gjennomspyl dusjhodet skikkelig. For å hindre vekst av legionellabakterier bør dusjslanger og dusjhoder gjennomspyles regelmessig med vann som holder minst 70 C, i fem minutter. Det er tilstrekkelig med en liten vannstråle forutsatt at minimumstemperaturen holdes. For dusjer som brukes ofte, bør fire ganger i året normalt være tilstrekkelig.

Regelmessig spyling med vann på 60 C etter vanlig bruk vil også kunne redusere risikoen. Varmebehandling med vann som holder minst 70 C, bør i tillegg utføres etter at dusjene har stått ubrukt, for eksempel etter flere ukers ferie.

• Høy nok temperatur på varmtvannsberedere. For leiligheter og hus med egen varmtvannsbereder, styrer beboerne selv temperaturforholdene i vannet. Vannet i varmtvannsberederen bør holde over 70 C.

Dusjhoder kan også demonteres og desinfiseres med husholdningsklor. Rengjør dusjhodet innvendig med en vattpinne, og skyll gjennom med vann før desinfeksjon med klor.

– To korker klor til 10 liter vann er tilstrekkelig styrke. Sørg for at hele dusjhodet blir fylt med denne blandingen, og la det stå i 30 minutter. Klorrester og løsnet slam spyles ut før utstyret monteres og tas i bruk på nytt, forklarer Lund ved Folkehelseinstituttet.

• Les også: Smittet av legionella på hotell