Jorda først
I et begrenset volum er det spesielt viktig å bruke jord som er best mulig. Det lønner seg å skifte jorden hvert år når vi planter sommerblomster, da kvitter du deg med eventuelle sykdommer i jorda fra i fjor. Du kan legge den jorda i et bed.
Først legger du et lag med leca eller grus på 3-5 cm i bunnen. Over dette legges et filter slik at ikke jorden renner ned i steinlaget. Det kan være stoff eller fiberduk.
Vi borer hull i siden av karet i høyde med toppen av dreneringen, så overskuddsvann kan renne ut. Planterøttene kommer seg gjennom et finmasket nett og kan hente opp vann i tørre tider.
Så fylles karet med jord, husk at røttene trenger luft. Velg en luftig jord. God torv har både store og små porer og har derfor plass både til vann og luft, derfor er torvblandet moldjord som regel det beste.
For noen planter, f.eks. Kobea og Klarkia, bør vi blande inn litt sand, noen liker litt sur jord slike som Femtunge, og noen vil ha blandet inn litt leire - Blomkarse og Tagetes. Men de fleste klarer seg godt i en god, torvblandet hagejord som har et innhold av kompostert naturgjødning. Har vi en slik jord trenger vi ikke gjødsle noe før 2-3 uker etter planting og da kan vi bruke den samme flytende gjødsel som vi bruker på stueplantene eller Fullgjødsel B som vi kan løse opp i vann. I hvert fall på våren kan det lønne seg å bruke lunkent vann til vanningen, jordtemperaturen er viktig
Vanningshjelp
Et av de problemene vi ønsker å løse er hvordan vi best skal kunne gi plantene i våre kasser og urner den vannmengde de behøver. Vi har ofte ferie akkurat i tiden da plantene trengte vannet mest. Det er viktig at de har en jevn tilførsel av vann. Hvis ikke blir platene stresset og bli mer utsatt for sykdommer og insektangrep. Ei plante i god, jevn vekst er mye mer motstandsdyktig.
Vi kan få kjøpt vanningsløsninger som ligger i bunnen av potta og som kan fylles opp for lengre tid. Men det finnes hjemmelagde løsninger også.
Vi kan fylle ei urne med ganske mye Lecakuler i bunnen og legge ei steinullmatte oppå (5 cm). I denne matta gjør vi hull til et plastrør som da går gjennom matta og ned i lecaen. Her vil vi få plass til en del vann i hulrommene mellom kulene og jorden holdes borte av steinulla. Det finnes også vann- og næringsabsorberende stoff til å legge i bunnen og til å blande i jorden.
Nå er det jo slik at ved et slikt system får vi mindre plass til jord, men egentlig så har ikke planten bruk for den, det er vannet og næringen planten lever av. Jorden holder planten på plass (og har en viss lagerevne), så vi kan jo ikke akkurat plante trær i 25 cm jord selv om de godt kunne klare det bare de fikk tilgang på vann og næring.
For å begrense fordampning fra jordoverflaten kan vi dekke med f.eks. mose.
Løk i potte
Dersom plantebeholderene våre har en viss størrelse kunne vi kanskje forberede tidlig flor ved å legge i noen blomsterløk i god tid før frosten kommer.
Er det små kasser vi har, så kan vi ta dem inn og overvintre dem på et kaldt sted og så ta dem ut tidlig igjen. Vi passer på å sette løken i samme avstand fra yttervegg som fra jordoverflate, frosten slår jo også inn fra sidene.
Vinter
Har vi så store kasser at vi har planter i dem som overvintrer ute, vintergrønne busker eller stauder, er det lurt å dekke til med granbar eller strie i den sterke vårsolen før telen går i bakken. Da unngår du at at plantene tørker ut og blir sviskadd og brune.
Det er også en fordel at bakken er godt oppfuktet før frosten kommer. Noen ganger kan vi også vanne med litt godt varmt vann (ikke kokende) tidlig i kassene for å hjelpe telen bort.
Planlegging
Før vi starter med å lage kasser, kjøpe inn urner og planter bør vi sette oss ned for å tenke over hvorfor vi skal plante. Det kan jo være andre ting vi ønsker i tillegg til den prydverdi som alltid ligger i en beplantning.
Dersom vi skal plante på balkongen eller i nærheten av sitteplassen så kan det jo hende at plantene også har den nytteverdien at de skal hindre litt av innsynet fra vei eller fra nabo.
Det er mange vekster som har den egenskapen at den som sitter nær beplantningen har ganske fritt utsyn mellom grener og blader, mens det likevel vel gir skjerming mot nysgjerrige blikk. Nå er det jo også slik her i Norge at når vårsolen bryter fram så vil de fleste av oss gjerne ha mest mulig av den og vi pakker oss godt inn og sitter i et lunt hjørne for å bli brune. Men ut på sommeren er det varmere i lufta og vi trekker gjerne inn i skyggen for å puste litt lettere. Derfor kan det være lurt å ha potter som man kan flytte på. Det finnes gode hjulløsninger på det.
Et gammelt utrykk sier at i mørket er alle katter grå og det er jo riktig, farger er ikke så lette å registrere. Men nå er det jo slik at blomster har annet enn farger å gi oss. Det er en del planter har en særpreget og fin duft og det kan være til glede for oss når vi i de tidlige nattetimer ei varm sommernatt sitter og «svermer» på sitteplassen i det fri, da er jo hvite blomster og veldig pene.
Utegrillen er et populært redskap for oss hjemmeturister, tenk om vi kunne ha ei kasse med krydderurter strategisk plassert rett ved grillen slik at vi bare kunne sakse av etter behov. Da kunne vi prøve oss frem med nye smaker uten at det ble for mye bry for en sommerlat nordmann!
Det er vel ikke særlig forskjell på det å være hageeier og det å være menneske, vi planlegger og vi prøver, vi opplever gleder og skuffelser. Noen ganger går det ikke og vi forstår ikke hvorfor og andre ganger blir vi gledelig overrasket over noe som vi ikke hadde tro på i det hele tatt. Er det ikke noe av dette som gjør det så spennende å være menneske, og å være hageeier?
Planter er levende vesener og det er hageeiere også. Vi er alle forskjellige og det er vel ikke alltid vi forstår hva som gjør at dette eller annet skjer.
Noen ganger har jeg hørt at noen sier :«Plantene mine vil ikke trives» eller «Rosene mine vil ikke blomstre»., men det er jo ikke sant, planter vil trives og roser vil blomstre. Og hageeier vil kunne glede seg over et perfekt resultat, men det er ikke alltid at det går slik vi vil her i verden og da skorter det nok ikke på viljen, det er ofte noe som ligger i veien og hindrer. Noe av dette kan vi gjøre noe med og annet er utenfor våre muligheter. Det er sjelden at noe er helt perfekt og derfor er det vel viktig at vi forsøker å glede oss over det som er isteden for å strekke oss mot det umulige. Derfor er nok det viktigste av alt som kan finnes i våre hager hageglede, og det er vel den vi bør verne og pleie mest av alt.
Hvorfor ikke leke seg litt, prøve på noe som er litt «barnslig og sprøtt», noe som er utenom den vanlige rutinen, det er min hage og jeg gjør i hvert fall litt av det jeg vil selv!
Hilsen