I fjor ble det født 60 500 barn i Norge, de aller fleste av dem i sommermånedene mai, juni, juli og august.
Dette er hele 2000 flere enn året før og det høyeste fødselstallet siden 1975.
Vår og sommermånedene er definitivt de travleste, bekrefter seksjonsjordmor Bjørg Rørvik ved Ahus.
- Mange synes kanskje at det passer godt å få barn i sommermånedene, at det er en fin tid hvor mange har fri, noe som kan gi babyen god tid sammen med både mor og far, forklarer Rørvik til NRK.
- For 10-15 år tilbake var det gjerne i mars og april at det ble født flest barn, mens nå har dette forskjøvet seg til mai og juni, forteller hun videre.
Blir det ei jente?
Det finnes utallige kjerringråd som skal hjelpe deg å påvirke barnets kjønn:
- Sover du med puten vendt mot nord, blir det en gutt. Vender du puten mot sør, en jente.
- Vokser håret på leggene fortere er en gutt i vente, er det derimot ingen endring, blir det en jente.
- Legger den vordende faren på seg sammen med deg som er gravid, venter dere en gutt. Hvis ikke, blir det en jente.
- Har den vordende mormoren grått hår, er en gutt i vente. Har hun ikke grånet enda, eller farger håret, blir det en jente.
Statistikken spår
Skal fakta på bordet, er det imidlertid tryggere å vende seg til statistikken. Statistisk sentralbyrå (SSB) har analysert 2,8 millioner fødsler mellom 1950 og 2007.
Tallenes tale er klar:
- Sannsynligheten for å få ei jente øker med antall jenter i søskenflokken.
- Det samme gjelder gutter, selv om mønsteret er noe mer uklart.
Par som forsøker å få barn av motsatt kjønn, har derfor stadig mindre sjanse for å lykkes, etter hvert som babysengene med blått eller rosa sengetøy fyller opp barnerommet.
Blir det en gutt?
Har et par tre gutter fra før, tenker de kanskje at den fjerde er nødt til å bli ei jente. Men slik er det altså ikke.
I alle land fødes det vanligvis litt flere gutter enn jenter. I Norge fødes det mellom 103 og 108 gutter per 100 jenter.
Dette tilsvarer en sannsynlighet på 51,4 prosent for at et levendefødt barn er en gutt.
Mange gutter etter krig
Etter andre verdenskrig ble det, statistisk sett, født unormalt mange gutter i Norge. Fenomenet er også notert i en rekke andre europeiske land, i tillegg til USA.
Mange ser dette som Guds eller skjebnens måte å erstatte de falne soldatene på.
Det finnes imidlertid andre og mer jordnære forklaringer:
- Antallet førstefødsler øker ofte eksplosivt etter en krig, fordi mange par har vært fra hverandre, og de som har holdt sammen har gjerne utsatt svangerskapene. Førstefødte er oftest gutter.
- Den viktigste forklaringen er likevel den høye seksuelle aktiviteten som følger når soldater kommer hjem etter lang tids fravær. Dette øker også sjansen for at et samleie finner sted nær en eggløsning.
