– Klimatoppmøtet i København er helt avhengig av at amerikanerne møter med mål i sekken, uttalte Norges sjefsforhandler Hanne Bjurstrøm i september.
Les:
EUs klimadirektør, Karl Falkenberg, belyste noen uker senere hvor store forpliktelser Obama og hans administrasjon står over.
– Det vil være mer enn flaut dersom USA er nødt til å innrømme at de ikke er klare for en avtale i desember, uttalte Falkenberg.
Les:
Krever økonomisk analyse
Miljøkommiteen ved de republikanske senatorene Lamar Alexander, Kit Bond og Mike Crapo.
Foto: Chip Somodevilla / Scanpix/AFPTil tross for fersk optimisme rundt den nye presidenten, senket både finanskrisen og Obamas helsereform klimadebatten til sneglefart.
Og i Miljøkomiteen har republikanerne tatt i bruk nye midler for å sikre at loven ikke finner veien til Senatet før godt over nyttår.
De sju republikanerne i komiteen mener mangler viktige detaljer om konsekvensene av kvotefordeling, karbonpriser og offset-prosjekter. De sier at de vet for lite om hvordan kostnadene vil fordele seg i mellom økonomiske sektorer, og krever derfor en full økonomisk analyse av lovforslaget før de vil avgi sin stemme.
De boikotter derfor diskusjonene i komiteen denne uka ved å ikke dukke opp.
Les:
Les også:
– Demokratene oppfatter dette som en uthalingstaktikk, sier forsker på amerikansk klimapolitikk ved Cicero, Guri Bang.
– Har et smutthull
Men leder i Miljøkomiteen, Barbara Boxer, har mulighet for å overkjøre republikanerne.
– I prinsippet så har hun et smutthull. 12 demokrater og sju republikanere sitter i komiteen. Så lenge det er et flertall av representanter tilstede kan man stemme loven fram og ut av komiteen uten republikanere tilstede, forteller Bang. Men dette vil bryte med det som er vanlig prosedyre.
Les mer:
Bang mener handlingen vil forsure miljøet innad. Det kan få negativ innvirkning på samarbeidsklimaet i senere saker, og det er ikke minst stor bekymring for at en slik avgjørelse vil ha ringvirkninger når klimaloven skal debatteres i plenum i Senatet.
– Derfor tror jeg dette er noe Boxer ønsker å unngå, sier Bang.
– Demokratene vil unngå nederlag
Guri Bang ved Cicero forsker på amerikansk klimapolitikk.
Foto: CiceroIfølge Cicero-forskeren søker demokratene selv tid for å sikre et positivt vedtak.
– De ønsker kanskje ikke å få loven prøvd i Senatet for tidlig. Dersom det skulle vise seg at de fikk et nederlag rett før København kan det få negative følger for forhandlingene om en internasjonal avtale.
Det er ennå ikke satt noen dato for å avslutte møtene i Senatets miljøkomité, og det er ifølge Bang helt urealistisk å forvente en plenumsdebatt i Senatet i år.
– Det vil rett og slett ikke være tid.
– Loven og alle forslag til endringer skal gjennom seks komiteer før et endelig lovforslag skal stemmes over. Dette vil antagelig ikke skje før utpå våren, mener Bang.
Fem komiteer utenom miljøkomiteen (Energi og naturressurs-, Finans-, Utenriks-, Landbruks-, og Handelskomiteen) har nemlig rett til å komme med sine endringsforslag før en full økonomisk analyse, som republikanerne etterlyser, vil være aktuell ifølge majoritetslederen i Senatet, Harry Reid.
Redde for strømregninga
På landsbasis i USA kommer over 50 prosent av all elektrisitet, fra kullkraft. I enkelte stater er prosenten enda høyere.
I delstaten Ohio, Missouri, Michigan, Wyoming, og West Virginia kommer mer enn 80 prosent av all strøm fra kullkraftverk.
– Senatorene i disse delstatene er dermed redde for at en klimalov vil kjøre strømregninga rett til værs. Det vil være svært negativt foran neste valg, forteller Bang.
Dessuten kommer kostnadene knyttet til et kvotesystem på toppen av de økonomiske konsekvensene av finanskrisen som har rammet mange delstater i Midtvesten særlig hardt, fordi de har en stor industrisektor.
Dersom loven skulle nå Senatet er den avhengig av 3/5 flertall, noe som tilsvarer 60 av 100 stemmer.
– Den nye loven og de kostnadene den kan føre med seg fryktes spesielt av senatorer som representerer kull-, olje- eller industridelstater, uavhengig av om senatorene er demokrater eller republikanere.
