- USA er nøkkelen til klimaavtale

I forrige uke utsatte senatorene Barbara Boxer og John Kerry deres egen frist for å avgjøre en nasjonal klimaavtale.

Les: Les: NY Times tror helsereformen bremser klimaavtalen

Avtalen på 1200 sider ble vedtatt av Representantenes hus i Kongressen i juni. Målet er å senke utslippene av karbondioksid og andre drivhusgasser med 17 prosent innen 2020, og med 83 prosent innen 2050. Demokratene er overbeviste om at tiltakene vil gagne både miljøet og føre til økte arbeidsplasser i landet.

Obamas rådgiver, Valerie Jarrett, sa til CNBC i juni at loven vil bidra til å spare millioner og milliarder av dollar for USAs økonomi.

Vedtatt ved et nødskrik

Lovutkastet ble imidlertid vedtatt med et nødskrik med 219 mot 212 stemmer, og hele 43 av Obamas egne partifeller stemte mot forslaget. Det er nå ventet at det vil møte enda sterkere motstand i Senatet.

Her har nemlig republikanerne store muligheter for å blokkere loven ved å forsinke prosedyrer.

Senatet har i mellomtiden mer enn nok med å diskutere landets helomvendende helsereform. Det forventes dermed ingen diskusjoner omkring klimaet til slutten av september, i beste fall.

- USA er nøkkelen

Spesialrådgiver Hanne Inger Bjurstrøm i Miljøverndepartementet sier at USA er selve nøkkelen for å få på plass en avtale.

- Mulighetene for å komme noen vei forutsetter at man har noe å legge på bordet, sier hun.

Setter sin lit til USA

FNs klimasjef Yvo de Boer setter i mellomtiden all sin lit til den amerikanske delegasjonen som skal sendes til København i desember. Han har uttalt at han er meget glad for å se at USA er tilbake i den internasjonale klimaprosessen og at amerikanerne engasjerer seg nasjonalt for problematikken.

Han mener det er avgjørende at delegasjonen av politikere og forhandlere som kommer til København i desember har tett kontakt med Senatet, med de folkevalgte, om hva som er akseptabelt og hva de absolutt ikke kommer til å gå med på.

De Boer har tidligere uttalt i et intervju med Environment & Energy Publishing (E&E) at han tror den største feilen med Kyoto-avtalen var at den offisielle delegasjonen fra USA kom tilbake med en avtale de visste aldri kom til å bli godkjent i Senatet.

Les: De Boer intervjuet av Environment & Energy Publishing

- Denne gangen har jeg en følelse av at kommunikasjonen innad er mye sterkere. At Senatets utenrikskomité, representert av John Kerry, virkelig uttrykker hva de føler er nødvendig i København, sier de Boer.

Bjurstrøm i Miljøverndepartementet tror de Boer har rett.

- Under Kyoto undertegnet USAs representanter utkastet, men i etterkant klarte de ikke å få politisk støtte hjemme for forslagene. Dette vil de ikke gjøre en gang til. Dermed avhenger møtene i desember at de i alle fall er kommet såpass langt at de vet hva de kan ta med seg tilbake til USA.

USA trakk seg ut av Kyoto

Kyoto-avtalen, som ble dratt i havn i slutten av 1997, hadde store mål om å redusere menneskelige utslipp av drivhusgasser. Fra 2008 til 2012 var målet i avtalen å redusere utslippene fra de menneskeskapte kildene med 5% i forhold til 1990-nivå.

For at protokollen skulle bli bindende, måtte landene som godkjente avtalen stå for minst 55% av drivhusgassutslippene. Da Russland signerte var dette målet nådd, og avtalen trådte i kraft i februar 2005.

To av de største utslippssynderne var imidlertid ikke med på laget. Det var USA og Australia. Ingen av disse har så langt godkjent avtalen.

- Ifølge avtalen har u-land ingen konkrete forpliktelser. Dette var en stor bidragsyter til at USA trakk seg ut av bestemmelsene i 2001, tror de Boer.

Den andre grunnen til at de ikke lenger ønsket å være med på avtalen var, ifølge FNs klimasjef, at Bush-administrasjonen følte Kyoto-avtalen ville være ødeleggende for den amerikanske økonomien.

Også i dag mener amerikanske motstandere av det nye, nasjonale lovforslaget at tiltakene vil treffe forbrukerne rett i lomma. De mener bestemt at prisene på energi og andre dagligvarer kommer til å stige dersom politikerne forplikter seg til uslippskutt.

Folket er for

I slutten av september i fjor viste en meningsmåling at et overveldende flertall av amerikanerne ønsker at landet skal føre en mer progressiv klimapolitikk. Åtte av ti svarte at de mener USA bør godta utslippsreduksjoner i en ny klimaavtale.

Om meningene etter et år med økonomisk nedgang viser et annet standpunkt, er imidlertid usikkert.

You move, I move

I 2006 overtok Kina som verdens største utslippskjempe av CO2. Kina hadde da et utslipp på 6 milliarder kubikktonn, mot USAs 5,9.

Kina sier de er villige til å bidra med kutt i utslippsveksten, men er klare på at de ikke ønsker å binde seg til en rettslig avtale.

USA på sin side krever at kineserne binder seg til de samme rettslige avtalene som andre land går med på.

Ifølge Bjurstrøm er toppmøtet i København helt avhengig av at disse to landene er med på notene.

- En avtale som ikke har med seg verdens største utslippskjemper er ingen tilstrekkelig avtale. Det er dessuten utenkelig å tro at Kina og India blir med dersom USA ikke er det.