Hopp til innhold

rOlfFa Party(joik)??

rOlfFas lea ilbman CD skearru, ja mii leat buohkat vuorddašan dan. Muhto, lei go veara??

Rolffa
Foto: Govven: Åse Kathrin Vuolab / NRK

Partyjoik nammasaš CD skearru lea dál buvddain ja bensinstašovnnain - viehkalat go don oastit dan??
In mun gal.

rOlfFa joavkus leat 6 gándda geat álge čuojahit musihka somás dihte ruovttus. Áigi golái ja gánddat bidje musihkaset internehtti, ja fáhkkestaga gullui rOlfFa musihkka juohke sajis.

rolffa

Gánddat rohttestit Partyjoik

Foto: Govven: Åse Kathrin Vuolab / NRK

Na juo, gal mun guldalin CD skearru. Mieđihan ahte mus ledje alla vuorddámušat, čájehuvvoi beare allagat!

5 ođđa lávlaga? Come on!
"Eat dis leat eanet middjide? Mii geat leat vuorddán nu guhkká!" smihtten mun.

Sin ođđa lávlagat leat gal oalle OK, muhto.. gosa bat sámegiella javkkai?! (Ja ruoŧagilli fáhkkestaga?)
Gal mu mielas livčči sáddji maid sámegiel-lávllagiidda.
Go jo bidje "boares" lávlagiid CD:ii, manne eai daid sámegiel hit'aid, nugo Guktii dahje Lahppon?

Go oidnen ahte Partyjoik ja Toppløs ledje CD skearrus smiehtastin dakkatviđe: "Movt son leat rievdadan daid?"

rolffa cd skearrun

rOlfFa lea duđavaš CDain, leat don?

Foto: Govven: Åse Kathrin Vuolab / NRK

"Hvis du kaller han der en for en partypoik Så e det her en partyjoik"

Aibbas duođalaččat? Buot energia lei jávkan!

Gula, it don sáhte gohčodit DIEN partyjoikain. Dát šuokŋa lea álo leamaš dan rájes go ilmmái rOlfFa neahttasiidui, hirbmat feastta-bensiidna! Muhto dál ii lean šát leaktu ja mokta lávllagis.

Juoidá mii lean námuhanveara lea šuokŋa "Farsan". Mu mielas lea dát dat aidna lávlla gos duodai dovddut gullojit. Dát lea vissa rOlfFa buoremus lávlla, go dás beassat oahppásmuvvat eambbo rOlfFain. Doaivumis ii leat álki lávlut ja juohkit jurddagiid diekkár áššiin.
CD siskošis lea maid govvá rOlfFas ja su áhččis, mii fas čájeha man nuorra rOlfFa duođai lei go massi iežas áhčči. Dien lahkai lea álkit áddet teavstta.

Dat vuhtto ahte rOlfFa lea eambbo live-bánda go studio-bánda. Diehtelassat leat gánddat varra dolkan moadde daid lávllagiidda, go juo leat čuojahan dáid bádjelaš guokte jági.
Ráhkkis rOlfFa, állet gille mannat studioi bilidit iežaset lávllagiid masa mii guldaleaddjit leat juo šaddan nu čátnon.

Mun ledjen realease-konsearttas máŋŋel go ledjen guldalan sin CD, ja konsearttas lei musihkka nu olu buoret go skearrus. Vissa doaibma joavku buoret go guldaleaddjiid doaškkun ja mokta láidesta sin "Partyjoik-dillái".

Rolffa

Rolffa go juoigá ÁAV

Foto: Govven: Åse Kathrin Vuolab / NRK

Buorre lea go gánddat ain máhttet rocket lávdde álde, go studios eai lihkostuva seamma bures.

Viisa leat fuobmán ahte CD skearru ii geasuhan mu, ja mu oainnu mielde lea buoret vuolgit sin konsertii dahje dušše "boaldestit" sin dološ hit'aid ja čuojahit dan.

Loahpahan dáinna sitahtain maid gullen duo ovtta beaivve:
"Dat soaitá dohkket go lean feasttas ja in guldal nu olu dan musihka mii lea duogážis, muhto go vuoddján guhkes mátkái de ii leat dá dat skearru mii mu biillas čuojahuvvo"

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP