Hopp til innhold

Ap tar sameoppgjør med FrP

Fremskrittspartiet (FrP) får så ørene flagrer for sine forslag om å legge ned Sametinget og avvikle en rekke ordninger for samene.

Nestleder i ap Helga Pedersen

Aps nestleder Helga Pedersen tar et oppgjør med FrP om samepolitikken.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Dette viser hvor isolert Fremskrittspartiet er i synet på samisk kultur og hvilken plass det samiske skal ha i det norske samfunnet, sier Aps nestleder Helga Pedersen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) .

– Jeg er uansett veldig glad for at alle andre partier tar så kraftig avstand fra det Frp her står for. Våre representanter valgte også å ta et kraftig oppgjør med denne måten å omtale samiske rettigheter på, legger hun til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil legge ned Sametinget

Fra venstre: Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Gjermund Hagesæter og Jan-Henrik Fredriksen foreslo å legge det meste av oppnådde samiske rettigheter.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Frp-representantene Gjermund Hagesæter, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Jan-Henrik Fredriksen har foreslått at Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter, nedlegger Sametinget, opphever Finnmarksloven og avvikler forvaltningsområdet for samiske språk. Forslaget falt altså ikke i god jord hos de øvrige partiene på Stortingets siste møte før jul.

– Milevis unna realitetene

Helga Pedersen mener Frp serverer en virkelighetsoppfatning som er milevis unna realitetene i Nord-Norge.

– Frp driver bevisst feilinformasjon. Gang på gang blir de korrigert, men så fortsetter de å gjenta argumentene. Blant annet sier Frp at samene har masse særrettigheter med utgangspunkt i sitt DNA, noe som ikke stemmer, sier Pedersen.

– Vi har alle et ansvar for at debatten er saklig og faktabasert, understreker Aps nestleder.

Arbeiderpartiet ba først Frp om å trekke forslaget, men ble avvist. Saksordfører Eirik Sivertsen (Ap) mener forslaget bærer preg av apartheidtenkning.

– Det er en del undertoner her som jeg ikke liker, sier Sivertsen til ANB.

Frps Per-Willy Amundsen avfeier kritikken. Han mener at Stortinget gjennom en årrekke har innført samiske ordninger som fører til forskjellsbehandling basert på etnisitet. Dette vil han nullstille.

– Dobbel stemmerett

– Hvor skjer egentlig denne forskjellsbehandlingen?

Per-Willy Amundsen, Fremskrittspartiet

Per-Willy Amundsen (FrP).

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

– Gjennom Samemanntallet får man doble demokratiske rettigheter og kan stille ved samtlige valg her i landet. Da får man i større grad være med og styre utviklingen i for eksempel Finnmark. Det samme gjelder for forvaltningen av grunnen i Finnmark, ved Finnmarkseiendommen, der det samiske skal ha minst halvparten av styret.

– Det har vel egentlig vært en stillferdig eksistens for dette forvaltningsorganet, uten protester om forskjellsbehandling?

– Men det er først nå kartleggingen av rettigheter begynner for alvor. Derfor er ikke det noe argument i seg selv.

– I det daglige liv kan vel alle i nord plukke multer og fiske laks, same eller ei?

– Det finnes flere andre områder der det forskjellsbehandles på etnisitet, blant annet må du være same for å drive med reindrift.

– Håpløst skille

– Mener du virkelig at det er et problem?

– Det er håpløst å skille på etnisk grunnlag. Det er som at du må være kven for å kunne jobbe som sjømann i utenriksfarten. Etniske skillelinjer fører til konflikter, sier Amundsen, som også vil avskaffe samisk i morsmålsundervisningen.

– Det er norsk som er morsmålet. Hvis vi erstatter norsk med samisk, så gjør vi ungene en bjørnetjeneste. Jeg liker ikke at det finnes rene samiske barnehager. Tenk hvis vi hadde gjort det med andre grupper i for eksempel Oslo, avrunder Amundsen.

Også statsråd Rigmor Aasrud ble bedt om å vurdere forslaget til FrP-representantene. Hun skriver i sin vurdering at regjeringen av flere grunner ikke kan følge opp stortingsrepresentantenes forslag. Hun viser til blant annet grunnlovenens 110 § a, og sameloven.

Les hennes vurdering i sin helhet her (ekstern lenke).

Kommunal- og forvaltningskomiteen leverte deres innstilling til Stortinget 08.12.11. Flertallet mente klart at forslaget ikke burde bifalles.

Komiteens instilling til saken kan i sin helhet leses her (ekstern lenke).

På bakgrunn av komiteens innstilling til saken ble forslagene behandlet i Stortinget 20. desember i år. Der ble forslagene til FrP nedstemt med 77 stemmer mot 24.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.