– Jeg våknet i natt i 4-tiden, tar en titt på gradestokken – og ser at det er jo hele 2,1 minusgrader. Så tok jeg en titt på bilen min, og ser at bilvinduene har rim. Da tok jeg med meg mobiltelefonen på utsiden, skrapet litt på bilvinduet og knipset bildet av dette.
Det sier den værinteresserte pensjonisten Nils Anders Rasmus (72). Han bor i den lille grenda Sohppárjohka i øvre del av Tanadalen, i Karasjok kommune.
Rasmus har kun opplevd nattefrost midt på «varmeste» sommeren kun én gang tidligere – sommeren 1954.
– Og det var 9. eller 10. juli – og da var det hele ti centimeter med snø på bakken i tillegg. Da ble jeg oppgitt, husker jeg, sier Rasmus.
(Artikkelen fortsetter under kartet)
Engstelig for multebæra
Nils Anders Rasmus er en mangeårig og erfaren multeplukker.
Han er en smule bekymret for hvordan nattefrosten på over to minusgrader, kan ha virket på multeblomstene.
– I lavtliggende steder nær elver og vann kan multeplantene ha blitt skadet av nattefrosten, frykter Nils Anders Rasmus.
Rasmus sier at været som stadig endrer seg gjør at det er blitt vanskelig å stole på tradisjonelle samiske værmerker og merkedager.
– Det er blitt veldig vanskelig å tolke været nå for tiden. Ting er ikke lenger som før. Imidlertid var det en særdeles mild vinter og det betyr ofte at det blir en kald sommer. Våren var veldig kjølig. Så blir det varmt igjen i slutten av august og i september, tror Rasmus.
– Vi registrerte ikke minusgrader, men...
Statsmeteorolog Amelie Henden ved Værvarslingen for Nord-Norge kan ikke se å ha registrert nattefrost ved den nærmeste målestasjonen, som ligger i Karasjok.
– Det ble målt 1,2 grader sist natt i Karasjok, så det var den kaldeste målestasjonen i landet – riktig nok.
Men Henden avviser ikke at det har vært nattefrost i regionen likevel.
– Forklaringen på det er at målestasjonen står to meter over bakkenivå. Så hvis man ser rim på bakken selv om man har målt opp til to grader, så er det fullt mulig, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bygda Karasjok ligger i en furukledt dal. Her er et oversiktsbilde fra bakketoppen Dákteroavvi sør for bygda.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Slett ikke uvanlig
Målinger fra den offisielle værstasjonen viser at siden 1877 har det blitt målt minusgrader i Karasjok 22 ganger i juli.
- Se TV-reportasje: Media kan ha ødelagt Karasjoks kulderekord
– Det vil si at det er 4371 dager og i 22 av disse har det vært minusgrader om natta, forklarer Amelie Henden. Statsmeteorologens forklaring på det heller skjeldne fenomenet med nattefrost kommer av at det var klarvær og veldig lite luftfuktighet. Når den varme bakken ikke får tilført mer varme, så har varmestrålene bare en tendens til å forsvinne ut i atmosfæren, rett og slett av mangel på drivhuseffekt. Det er ingen fuktighet som tar opp varmen og sender den tilbake igjen.
– Da blir det rett og slett kaldt. Varmen forsvinner rett ut og det går veldig fort. Hvis du har for eksempel skyer, som det var litt lenger nord, så vil ikke temperaturen synke så mye på grunn av drivhuseffekten, forklarer statsmeteorologen.
Henden har ikke noen gode nyheter å komme med til møkkavær-leie finnmarkinger.
Ifølge prognosene fra Værvarslingen for Nord-Norge er gufseværet tilbake fra helgen av igjen.
