Hopp til innhold

Nesten helt kritt hvitt på moteuke

Bare en håndfull fargede modeller var på catwalken under denne ukas Rio de Janeiro winter 2012 fashion week. Mer enn halvparten av landets befolkning har afrikansk opphav.

Rio de Janeiro winter 2012 fashion week

Her er noen av modellene som deltok i årets Rio de Janeiro winter 2012 fashion week.

Foto: CHRISTOPHE SIMON / Afp

Nå tas det til orde for å vedta kvotering slik at man sikrer at landets rasemangfold skal gjenspeiles bedre.

24 forskjellige motemerker har vist siste skrik av ny design under årets Rio de Janeiro winter 2012 fashion week, som ble arrangert fra onsdag til lørdag. Som så mange ganger tidligere var også årets modeller stort sett hvite.

I Brasil bor det 190 millioner mennesker og landet har verdens nest største svarte befolkning etter Nigeria.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rio de Janeiro winter 2012 fashion week

En modell viser en av kreasjonene laget av den brasilianske designeren Bianca Marques under Rio 2012 fashion week.

Foto: CHRISTOPHE SIMON / Afp

– Eurostentrisk standard på skjønnhet

Arrangørene nekter å sette fokus på det manglende rasemangfoldet, selv om det tidligere også har kommet påstander om rasediskriminering i moteindustrien. Mange hevder det er en kjennsgjerning at industrien foretrekker en eurosentrisk standard på skjønnhet.

Rio de Janeiro winter 2012 fashion week

Denne fargede modellen viser Melk Z- Da sine kreasjoner.

Foto: VANDERLEI ALMEIDA / Afp

For første gang ble det i 2009 innført kvotering under Sao Paulo Fashion Week, som er Latin-Amerikas viktigste fashion event. Her ble det krevd at minst ti prosent enten er farget eller har urfolks opphav.

Tidligere har bare en håndfull av de rundt 350 modellene, som har fått defilere langs catwalken, vært fargede. Ofte utgjør de fargede mindre enn tre prosent av modellene.

– Dessverre ble kvoteringen fjernet av en konservativ dommer i 2010, beklager Father David. Han er en Franciscaner som leder den ikke-regjerende organisasjonen Educafro. Organisasjonen arbeider for rettighetene til fargede og urfolk på arbeidsmarkedet.

Talsmenn for et større mangfold sier at showarrangørene og motebyråer rett og slett ignorerte kvoteringsordningen. Talsmennene mener fortsatt at kun obligatoriske regler kan føre til varige endringer.

Finnes allerede kvoteringsordninger

Brasil har allerede innført en kvoteringsordning, som tar sikte på å få flere underpriviligierte fargede inn i universitetene.

– Du kan bare ikke diskriminere fargede i Brasil, der 51 prosent av befolkningen er fargede eller av blandet rase. Jeg tror at rettssystemet vil reagere til vår fordel og vil presse frem en bestemmelse som vil påvirke moteindustrien over hele landet, uttaler Father David.

Luana Genot er en av åtte fargede modeller ansatt i det største modellbyrådet i Rio de Janeira, «40° Models». Byrået har mer enn 200 modeller i stallen. Hun sier at fargede modeller står ovenfor store utfordringer i jobben sin.

Rio de Janeiro winter 2012 fashion week

Her er flere av modellene under årets Rio de Janeiro winter 2012 fashion week.

Foto: VANDERLEI ALMEIDA / Afp

– De kontakter oss bare når temaet for showet har noe å gjøre med den fargede kulturen, sier 23-åringen. Luana Genot er også markedsføringsstudent i Rio Catholic University (PUC).

I juni i fjor organiserte Luana Genot en debatt i PUC om etnisk mangfold i moteindustrien i forbindelse med «Black Consciousness Week».

– Vi er blitt fortalt at vinterkolleksjonene er for hvite mennesker i Europa eller at svarte kvinners rumper er altfor store og hoftene altfor brede. Jeg er sjokkert over å se at det i Brasil, hvor mer enn halvparten av innbyggerne er etterkommere av fargede slaver, fortsatt er så liten plass for oss, sier Luana Genot.

Rio de Janeiro winter 2012 fashion week

Kreasjonene som vises under Rio de Janeiro winter 2012 fashion week er ment for hvite mennesker i Europa.

Foto: VANDERLEI ALMEIDA / Afp

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK