Hopp til innhold

Uvanlig, men godt yrkesvalg

Et uvanlig yrkesvalg for ei jente, men hun kunne ikke tenke seg noe annet.

Lisa Mari Kristiansen Baadstrand har funnet seg godt til rette i skolebåten

Det var stille om bord da vi var der, men Lisa Mari Kristiansen Baadstrand har funnet seg godt til rette i skolebåten.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi er jo like tøff som guttene. Ingen forskjell der. Det er jo bare hva man vil og hva man går inn for.

Det konstaterer Lisa Mari Kristiansen Baadstrand (18) fra Valnesfjord i Nordland og ser noe undrende på NRK Sápmi sin reporter som lurer på hva det er som fenger ei jente til å ta en slik utdanning. Som om det var noe uvanlig da ….

Lisa Mari er nemlig i gang med å fullføre sin utdanning innen fiskeri og fangst på videregående skole, og virker svært overbevisende om at dette skal hun nok klare.

– Jentene tåler jo like mye som guttene, og det skal jo ikke være noe forskjellsbehandling.

Tradisjon

En undersøkelse Opinion har gjort i 2009 viser at når unge skal velge yrke og skolegang, så velger jenter mest innenfor sektorene reiseliv, helse, barn og unge, samt der de får jobbe med dyr. Guttene har tradisjon for å velge økonomi, IT, ledelse og administrasjon, markedsføring, ingeniør, arkitekt, forskning, politi, snekker- og elekrikerfag. Og så fiskeri og fangst.

Denne situasjonen har ikke endret seg noe særlig de siste tiårene, og situasjonen har nesten vært den samme i generasjoner.


Lett valg

Men noen velger å gå veier som ikke er så vanlige blant jenter. Sånn som Lisa Mari Kristiansen Baadstrand. Lisa Mari har nemlig valgt faget fiskeri og fangst, og er nå i ferd med å fullføre videregående kurs på Meløy videregående skole som har en avdeling i Inndyr i Nordland.

For Lisa Mari falt det helt naturlig å ta et sånt valg siden hun har vokst opp med å være i Tysfjord hver sommer, og der er hun ofte ute for å fiske. Da hun fikk muligheten til å gå fiskeri- og fangstlinja på videregående skole, var ikke valget så veldig vanskelig.

– Jeg har vokst opp med å være hver sommer inne i Tysfjord der jeg får fiske. Og det har jeg stortrivdes med, og da har jeg funnet ut at dette har jeg lyst å fortsette med. Da jeg fikk høre om denne linja hørtes det ut som et fantastisk valg, og det har jeg da satset på.


Stor etterspørsel


Det er ikke mange jenter i faget fiskeri og fangst, men Lisa Mari mener bestemt at jentene tåler like mye som guttene, og derfor skulle det ikke være noe i veien for å ta dette linjevalget. I tillegg ligger jo arbeidsmulighetene der etterpå enten innen fiskeri eller akvakultur.

For Lisa Mari er det det mest naturlige å være ute siden hun synes om faget, og dermed trives med å være på havet. For det har hun vært vant til siden hun var lita jente og fikk være med besteforeldrene på utallige fisketurer i Tysfjord.

-I fjor var vi tre jenter som gikk fiske og fangst. I år er jeg alene. Problemet er jo ikke at vi er så mange jenter. Hører jo at det er stor etterspørsel etter jenter i både i akvakultur og fiske og fangst.


Meløy videregående skole har en 75 fots fiskebåt med alt av utstyr og alle fasiliteter som skolen benytter i opplæringsøyemed. Og i framtida er det nok ganske sikkert at Lisa Mari er å finne på en fiskebåt av et eller annet slag. Enten på dekk eller i rorhuset som skipper.


Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),