Hopp til innhold

Trekker seg i protest

– Samiske spørsmål blir ikke tatt på alvor, sier Mats Steinfjell, som er samisk representant i referansegruppa for Ny GIV, som er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring.

Mats Steinfjell

Tidligere rektor ved samisk videregående- og reindriftsskole, Mats Steinfjell

Foto: Åse Pulk

Den samiske representanten i Kunnskapsdepartementets referansegruppe for prosjektet Ny GIV , tidligere rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole Mats Steinfjell, trekker seg fra referansegruppa.

Ny GIV er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Tiltakene i satsingen Ny GIV ble iverksatt våren 2011, men inngår i et langsiktig arbeid som skal gjøre skolen bedre rustet til å utvikle elevenes ferdigheter, kunnskap og holdninger. Slik skal elevene bli bedre i stand til å fullføre sine utdanningsløp.

Overrasket over holdninger

Mats Steinfjell finner ingen grunn til å delta i dette arbeidet så lenge hans synspunkter om samiske problemstillinger ikke blir tatt på alvor.

– Grunnen til at jeg trekker meg er at jeg føler at samiske spørsmål ikke blir tatt alvorlig.

Han har skrevet brev til Kunnskapsdepartementet hvor han skriver at han er overrasket over holdninger departementets ledelse viser med hensyn til tilrettelegging for samiske elever i skoleverket. Derfor vil han overfor Sametinget be seg fritatt fra vervet som medlem av referansegruppa.

– Ansvarsfraskrivelse

På bakgrunn av alvorlige forhold vist i Samiske tall forteller 4, ba Steinfjell om at forhold til samiske elever skulle tar opp i referansegruppa. Den kommenterte samiske statistikken viser at det er en alvorlig tendens til nedgang i antall elever som velger samisk som andrespråk i grunnskolen etter innføring av Kunnskapsløftet, etter en markert økning med samisk i fagkretsen fram til 2005.

"Etter mitt innlegg uttalte statssekretæren Rugtvedt at staten har tildelt Sametinget 35 mill kroner, som ble betegnet som et betydelig beløp, og det forventes at Sametinget setter inn tiltak. Jeg minte statssekretæren på at Sametinget er et rådgivende organ og at det er departementet som har myndighet til å sette i verk tiltak", skriver Steinfjell i brevet til departementet.

Han oppfatter dette som ansvarsfraskrivelse.

"Statssekretærens henvisning til betydelig tildeling til Sametinget oppfattes som en uttalelse mot bedre vitende", skriver Steinfjell.

Forventet en erkjennelse

Statssekretær Lisbet Rugtvedt

Statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet

Foto: Kunnskapsdepartementet

Steinfjell hadde forventet at politisk ledelse ville erkjenne at det er utfordringer knyttet til nedgangen i elever med samisk som andrespråk og det store frafallet blant gutter fra de samiske tiltaksområdene og at departementet som ansvarlig statlig organ vil sette i gang et arbeid for at samiske elever skal få en likeverdig utdanning.

"Når ulike program iverksettes i norsk skole, forutsettes at dette også omfatter samiske elever, og jeg oppfatter min rolle som knyttet til denne elevgruppen. Med de holdninger politiske ledelse viser til samiske skolespørsmål og oppfølging av statens ansvar overfor den samiske befolkning, finner jeg det lite fruktbart å sitte som representant for Sametinget i referansegruppa for Ny GIV", avslutter Steinfjell brevet.

Mente ikke å underkjenne utfordringer

Fra Kunnskapsdepartementet side blir NRK Sápmi henvist til brevet som Steinfjell har fått fra statssekretær Lisbet Rugtvedt i går. Utover det er Rugtvedt ikke villig til å kommentere saken.

I brevet Rugtvedt har skrevet til Steinfjell skriver hun at hennes mening var på ingen måte å underkjenne utfordringene for samiske elever, blant annet når det gjelder bortvalg av samisk som andrespråk.

"Tvert imot var det min mening å si at dette er spørsmål vi tar tak i, blant annet gjennom høringsprosessen som nå er i gang mht. til fag og timefordeling, gjennom tilsynsaktivitet overfor kommunene mv. Men vi er også åpne for at mer må gjøres."

Beklager avsporing

Hun skriver at hennes mening med å reise spørsmålet om Sametinget hadde egne planer for tiltak som kan fremme gjennomføring av videregående for samiske elever var å få informasjon om hvorvidt Sametingets utdanningsavdeling har planer for tiltak, og invitere til samarbeid om saken.

"Slik jeg ser det, sitter Sametinget med både kontaktnett og kompetanse som innebærer at en har svært mye å bidra med i denne sammenhengen. "

Rugtvedt skriver at hun kan være enig med Steinfjell i at det å nevne hvilken budsjettramme Sametinget har til rådighet for sin utdanningsavdeling, ikke egentlig vedkommer saken og hun beklager at dette åpenbart bidro til en avsporing.

Hun er åpen til at Steinfjell eller noen andre fra Sametinget kommer tilbake til gruppa.

"Hvis du eller andre representanter for Sametinget på et seinere tidspunkt skulle ønske å gå inn i referansegruppa, er det bare å gi beskjed om det."

– Beklagelig

Laila Susanne Vars

Sametingsrådsmedlem Laila Susanne Vars

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsrådsmedlem Laila Susanne Vars synes det er veldig beklagelig at Mats Steinfjell ikke lenger ønsker å være Sametingets representant i referansegruppa.

– Det er et veldig viktig arbeid som foregår, det er veldig viktig initiativ som kunnskapsministeren har satt i gang og det er viktig at Sametinget og samiske interesser også er representert i dette arbeidet, så jeg synes det er veldig beklagelig at han ikke lenger vil være med i gruppa.

– Men kan du forstå det?

– På bakgrunn av den informasjonen jeg sitter med og den dialogen jeg har hatt med Mats Steinfjell, så forstår jeg det. Det har ikke vært enkelt å fremme samiske elevers situasjon og deres rettighetsspørsmål i dette arbeidsutvalget og jeg føler at vi er kommet i en situasjon hvor det fra departementets side har vært vist liten forståelse for de gode innspillene han har kommet med. Man må huske på at han sitter på kunnskap, han har mye erfaringer, og han er den sametingsrådet ønsket skulle sitte i denne gruppa nettopp for å kunne vise at dette med frafall på videregående skole er et stort problem for samiske elever også, og at det selvfølgelig må være en del av arbeidsgruppas mandat å se på samiske unges opplæringssituasjon.

Vars vil nå invitere Steinfjell til et møte for å høre om hvilke råd han gir sametingsrådet. Etter det vil de vurdere om de skal oppnevne en ny representant til arbeidsgruppa eller om de skal la være.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),