Hopp til innhold

Strid om Grand Prix-joik

30 år etter at sangen "Sámiid Ædnan" ble verdenskjent, er det fortsatt uenighet om hvem sin joik dette er og hvem som har rettighetene til joiken.

Video Sami eatnan

Sami eatnan

– Joiken heter ikke "Sámiid Ædnan men Issát Máhtte" og den har jeg laget til min nevø i 1966, sier Marit Hætta Ketola.

Helt siden det ble kjent at joiken var en del av sangen "Sámiid Ædnan" , som Sverre Kjelsberg og Mathis Hætta deltok med i Melodi Grand Prix i 1980, har hun påpekt at joiken opprinnelig er en personjoik til hennes nevø.

Når joiken på denne måten også kom inn i det offentlige rom for 30 år siden, så var det viktigere enn å krangle om rettigheter til joiken.

Gro Ween, antropolog

LES OGSÅ: Reagerer på bruk av "Sámiid Ædnan"

LES OGSÅ: – Holdt på å spy av "Sámiid Ædnan"

LES OGSÅ: Joiker i Hollywood-film

På utenlandske hender

Joiken i sangen "Sámiid Ædnan" gjenkjennes fortsatt flere steder i verden, selv 30 år etter at den ble verdenskjent gjennom den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i Haag i Nederland. Låten ble i sin tid utgitt av det norske plateselskapet MAI, som senere solgte rettighetene til alle sine utgivelser til Universal Music.

Mathis Hætta.

Mathis Hætta.

Foto: Thor Thrane / NRK

Nylig er låten også blitt brukt i en Hollywood-grøsser. Filmen heter "The thing" og handler om en arktisk ekspedisjon som snubler over en mystisk og livsfarlig skapning.

Mathis Hætta, som joiker i låten, "Sámiid Ædnan", liker ikke at Universal Music har gitt filmskaperne lov til å bruke låten, uten å spørre ham og Sverre Kjelsberg om hva de synes om dette. Dette har kommet fram i en rekke artikler som avisa Ávvir har skrevet.

– Kjeldsberg og jeg ville selvfølgelig ha hatt rettighetene til "Sámiid Ædnan", men når vi først har mistet disse rettighetene er det vanskelig å få de tilbake, sier Hætta.

– Rett skal være rett

Samtidig som Hætta reagerer på Hollywoods bruk av "Sámiid Ædnan", hever en kvinnelig joiker også stemmen i denne debatten. Marit Ketola Hætta er opprinnelig fra Kautokeino i Vest-Finnmark, men bor nå i nabokommunen Enontekio i Finland.

Marit Hætta Ketola

Marit Hætta Ketola hevder at joiken i Sámiid Ædnan er den samme joiken som hun laget til sin nevø i 1966.

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

På midten av sekstitallet laget hun en joik til sin nevø Isak Mathis, som er den samme joiken som Mathis Hætta joiker i låten "Sámiid Ædnan". Ketola har tidligere opptrådt sammen med den kjente samiske musikeren og kunstneren Nils Aslak Valkeapää. Han lærte seg også joiken til nevøen hennes.

Her kan du høre Valkeapää joike denne joiken: YLE

Hun har aldri akseptert at joiken ikke identifiseres som nevøens joik i forbindelse med bruken av den i låten "Sámiid Ædnan":

– Det eneste kravet jeg hele tiden har hatt i denne sammenhengen er at den låten ikke skal omtales som "Sámiid Ædnan", men ved joikens riktige navn, nemlig Issát Máhtte/Isak Mathis, sier Ketola.

Det finnes også flere opptak av joiken lenge før den ble kjent gjennom Melodi Grand Prix. Blant annet er den¨å finne på LP-en til gruppen Máze Nieddat, som ble utgitt i 1977.

Taushet fra Hætta

Máze Nieiddat LP

Máze Nieiddat LP. Joiken 'Máze nieiddat' finnes på denne LP`n.

Foto: NRK

Mathis Hætta, som fortsatt er kjent for mange i Norge og Norden nettopp på grunn av hans deltakelse med "Sámiid Ædnan" låten i Melodi Grand Prix, vil ikke svare på kritikken fra Ketola:

Dette gidder jeg ikke å kommentere, den diskusjonen hadde vi for over 30 år siden, sier Hætta.

– Ble dysset ned i 1980

Allerede for 30 år siden var det diskusjoner om rettighetene til "Sámiid Ædnan"-joiken. Det bekrefter antropolog ved Universitetet i Oslo, Gro Ween. Denne uenigheten ble dysset ned fordi det var andre hensyn som veide tyngre, forklarer Ween:

– Det var en spesiell tid og hele Norge hadde fokus på Alta-saken, og når joiken på denne måten også kom inn i det offentlige rom var det viktigere enn å krangle om rettigheter til joiken, sier Ween.

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.