Frankrike overveier derfor nå å handle utenforArktisk Råd, når de skal agere i Arktis, sier Michel Rochard, som er landets ambassadør for polarregionene.
I en uttalelse fra delegasjonen, som var i Nuuk under Arktisk Råds møte denne uka, understreker Rochard at Arktisk Råd etter hans oppfatning ikke ønsker noen form for debatt og at medlemslandene bruker rådet til å holde andre land ute av Arktis - selvom det er bruk for disse landenes ekspertise, blant annet Frankrikes.
Rochard mener at det ikke kun skal være eierne av Arktis - altså medlemslandene i Arktisk Råd - som sikrer miljøet, men også områdets brukere. De landene som begynte å seile mer og mee gjennom disse områdene.
– Hvis eierne av Arktis fortsetter med å ignorere omverdenen, må vi brukere av Arktis finne et annet sted å drøfte våre interesser i Arktis, sier Rochard til
Kalaallit Nunaata Radioa
.
Han fortsetter med å understreke at det ikke er et synspunkt, som Frankrike står alene med.
– Kina har understreket det samme to-tre ganger, og minst en gang har de sagt det meget bestemt, sier Rochard.
Derfor mener han at tiden nå er inne for å få alle potenselle brukere av Arktis til å bidra til å finansiere den infrastrukturen, som vil bli nødvendig når området blir brukt mer - til gjengjeld for at brukerlandene også får medbestemmelse når retningslinjer for bruken skal besluttes.
Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.
- Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.
Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.
Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.
Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.
– Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.
Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.
– På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.
Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.
Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.
Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.
– Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.
Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:
Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
