Hopp til innhold

Rovvilterstatning for tamrein foreslås endret

En prosjektgruppe oppnevnt av Miljødepartementet foreslår en ny modell for rovdyrerstatning som er bygget på kunnskap.

Rein på Sømna.

Den nye modellen er kunnskapsbasert som er enklere og mer rettferdig både for myndighetene og næringsutøvere, ifølge lederen av prosjektgruppa.

Foto: Herdis Arnes Solheim

Knut Morten Vangen

Lederen av prosjektgruppen og seniorrådgiver i DN Knut Morten Vangen.

Foto: Pressebilde / Privat

– Vi ønsker å legge til rette en mer kunnskapsbasert og enklere system for både reineiere og forvaltningen, sier lederen av prosjektgruppa Knut Morten Vangen.

I henhold til gjeldende rovvilterstatning er reineiere pliktig til å avdekke tap gjennom skadedokumentasjon, men gruppa foreslår å fjerne dette.

Reineiere oppfordres likevel til å dokumentere kadavre til et nytt rapportsystem, som samler data over hvor mange rein blir drept av rovdyr.

Endring fører ikke til mindre erstatningsutbetalinger

Prosjektgruppa foreslår den nye erstatningsmodellen i en rapport til departementet. Lederen avviser at modellen fører til mindre erstatninger

– Endring av erstatningsordning vil ikke endre utbetalinger for erstatning. Ordningen vil føre til en mer korrekt og rettferdig utbetalinger, sier Vangen.

Modellen baseres på både rovviltfaglige og reindriftsfaglige beregningsmodeller, og krever derfor større overvåkning av rovdyr.

Forskning er grunnlaget for ny kunnskap om rovdyr og skader på tamrein. For eksempel hvor store reintap enkeltrovdyr kan stå bak.

Enklere saksbehandling

Den nye modellen skal gjøre det lettere for fylkesmenn til å beregne erstatningsutbetalinger, og den skal være mer rettferdig for reineiere.

– Vi ønsker å gå bort fra skjønnsmessige vurderinger og innføre flere beregningsmodeller som gir lettere saksbehandlinger, sier Vangen.

For reineiere blir det mer rettferdig.

– Skadedokumentasjon gir ikke god nok svar på omfang. Skjønn kan gi utfordring til å sikre at alle blir behandla likt, sier Vangen.

God arbeid av prosjektgruppa

Direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN) stiller seg bak hovedkonklusjonene til prosjektgruppa.

– Gruppa har levert en omfattende rapport til Miljøverndepartementet som er de som behandler saken videre, sier direktøren.

Direktoratet for naturforvaltning har ledet utredningsarbeidet og prosjektgruppa har i tillegg bestått av representanter fra Reindriftsforvaltningen, Norske reindriftsamers landsforbund, fylkesmennene og Statens naturoppsyn.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK