Hopp til innhold

Passerer kanskje millionen snart

Presidenten og politikerkollegene hans på Sametinget får høyere lønn også i år. Arbeidsgruppen som evaluerer godtgjørelsene, rekker ikke å foreslå endringer av systemet.

Egil Olli med sine partikamerater

Sametingspresident Egil Olli fremst. Her sammen med Hilde Anita Nyvoll, Sten Erling Jønsson og Willy Ørnebakk (t.h.).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dermed justeres godtgjørelsene automatisk i løpet av sommeren. Disse blir gjeldende fra og med 1. mai.

Årsaken er at Sametinget følger fastsettingen til Stortingets lønnskommisjon (ekstern lenke). Denne kommisjonen avgjør lønna til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Sametingspresidentens lønn er 150.000 kroner lavere enn lønna til en statsråd. Det gir presidenten en årslønn på 921.600 kroner. Øker lønnskommisjonen rikspolitikernes lønninger, vil presidenten kanskje passere millionen i år.

– Ingen endringer

Willy Ørnebakk (Ap) er leder for arbeidsgruppen som evaluerer ordningen. Han bekrefter overfor NRK at det ikke blir endringer i lønnssystemet for politikerne i år.

– Det har vært min innfallsvinkel hele tiden. Eventuelle endringer som måtte bli vedtatt, skulle først gjelde fra 1.1.2012, sier han.

Ørnebakk vedgår at dette åpner for at sametingspresidentens lønn kan økes også i år.

– Ja, det gjør det. Både Sametinget, fylkeskommuner, regjeringen og Stortinget bruker den samme modellen. Alle heltidspolitikerne på Sametinget er tilsluttet ordningen. Justeringene skjer i mai, sier han.

Sametingspresidentens godtgjørelse er også retningsgivende for godtgjørelsene til de øvrige politikerne på Sametinget.

– Lønna må ned

Arbeidsgruppen ble nedsatt i november i fjor, og etter planen skulle rapporten deres være ferdig i mars slik at plenumsmøtet kunne behandle saken i mai.

I mars sa NSRs medlem i gruppen, Geir Tommy Pedersen til NRK:

– Vi skal ha lønna ned, og det er vi fast bestemt på. Utviklingen av lønnsnivået har vært uheldig for resten av det samiske samfunnet. Jeg synes lønna til de politiske rådgiverne har hatt en dramatisk økning. Her har presidenten hovedansvaret for at det har blitt slik.

Verken NSR eller andre på Sametinget som vil redusere godtgjørelsene, får gjennomslag i år.

Fra 2005 til 2010 økte presidentens lønn med 34,3 prosent. Lønna til rådgiverne økte med 49 prosent i samme periode. Statsansattes lønningen økte med 27,8 prosent i samme periode, og kommuneansattes med 26 prosent.

Problemer med sekretær

Arbeidsgruppen har til nå hatt fire møter. Fortsatt foreligger det ingen konklusjoner.

Årsaken til at arbeidet er forsinket er denne:

– Vi måtte be om utsettelse fra møtelederskapet fordi vi fikk utfordringer i forhold til sekretariatsfunksjonen. Derfor maktet vi ikke å bli ferdige med rapporten til plenumsmøtet i mai. Den vil være klar først til høsten, sier Ørnebakk.

Arbeidsutvalget samler fortsatt inn informasjon og fakta slik at det kan presentere en god grunnlagsrapport for Sametinget.

Politikergodtgjørelsene

Her utviklingen i godtgjørelsene:

Politikergodtgjørelser

Verv

Godtgjørelse pr. 1.5.2010

Sametingspresident

921.600 kr

Plenumsleder Sametinget

724.100 kr

Sametingsråd

651.690 kr

Politisk rådgiver Sametinget

639.690 kr

 

 

Fylkesordfører Finnmark

790.000 kr

Fylkesvaraordfører Finnmark

671.500 kr

Fylkesrådsmedlem Finnmark

592.500 kr

 

 

Fylkesordfører Troms

771.552 kr

Fylkesvaraordfører Troms

 

Fylkesrådsleder Troms

810.129 kr

Fylkesrådsmedlem Troms

771.552 kr

 

 

Fylkesordfører Nordland

711.950 kr

Fylkesvaraordfører Nordland

665.783 kr

Fylkesrådsleder Nordland

803.700 kr

Fylkesrådsmedlem Nordland

711.950 kr

 

 

Stortingspresident

1.317.900 kr

Stortingsrepresentant

724.100 kr

Statsminister

1.317.900 kr

Statsråder

1.071.600 kr

Ekspander/minimer faktaboks

Politikergodtgjørelser på Sametinget

År

President

Visepresident

Rådsmedlem

Plenumsleder

Politisk rådgiver

2000

402.336

378.636

 

 

 

2001

402.336

378.636

 

 

 

2002

540.000

513.000

 

 

273.150

2003

540.000

513.000

 

 

375.300

2004

650.000

513.000

461.700

171.000

385.092

2005

686.000

540.000

461.700

513.000

429.000

2006

723.000

540.000

486.000

513.000

462.000

2007

757.000

594.000

529.000

588.000

462.000

2008

819.000

694.500

625.044

694.500

613.044

2009

879.000

694.500

625.044

694.500

613.044

2010

881.400

696.900

627.210

696.900

615.210

2011

921.600

724.100

651.690

724.100

639.690

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK