Hopp til innhold

Planlegger artig ferie til Auschwitz

Sametingspolitiker Anders Mathisen avviser at han er nazisympatisør selv om han benekter nazistenes jødeutryddelsesprogram.

Montasje
Foto: AFP/NRK

Hans uttalelser som ble postet på hans private facebook side fredag ettermiddag har ikke gått upåaktet hen, og Mathisen har måttet tåle mye kritikk fra politikere og menigmann.

Ved siste sametingsvalg ble han valgt inn som vararepresentant for Arbeiderpartiet fra Sør-Norge valgkrets, men før helgen var omme hadde han fått beskjed fra høyeste hold i partiet at han var uønsket i Arbeiderpartiet.

– Ingen viktig sak

Auschwitz

Anders Mathisen mener det ikke finnes dokumentasjon på at seks millioner jøder ble utryddet i tyske konsentrasjonsleire.

Foto: JANEK SKARZYNSKI / AFP

På tross av massiv motstand og avstand fra hele det samepolitiske miljøet mot hans påstander, fastholder Mathisen det ikke finnes bevis for at gasskamre og massegraver eksisterte.

Selv om han har forsvart sitt syn i både aviser og radio denne uken, er han litt irritert over at han må bruke tid på dette:

– Dette er ingen viktig sak for meg og det er rett og slett en glipp at dette synet mitt om gasskamre og jødeutryddelsesprogrammet ble offentlig kjent.

– Jeg ville mye heller hatt fokus på regjeringens EU politikk og datalagringsdirektivet, som jeg er sterkt uenig i, sier Mathisen.

– Vurderte å melde meg ut uansett

Fra han var 16 år gammel har han vært medlem av Arbeiderpartiet. Han beklager at partiet ikke har takhøyde nok til å akseptere hans Holocaust-holdning, men egentlig er han ikke så lei seg for at han nå er eksludert:

– Etter Regjeringens vedtak om datalagringsdirektivet, som jeg mener er uakseptabel overvåking av vanlige folk, hadde jeg uansett vurdert å melde meg ut av partiet.

– Nazist jeg? Langt ifra!

Arbeiderpartiets generalsekretær, Raymond Johansen, har kalt Mathisens uttalelser for nazi-inspirert visvas og har reagert med harme på disse uttalelsene.

Mathisen på sin side er opptatt av å få fram at også han, i likhet med de fleste i befolkningen, tar avstand fra nazistenes handlinger under andre verdenskrig.

Det med gasskamre og massegraver hevder han derimot fortsatt er for lite dokumentert. Og dette synes han at han burde få mene uten at hele partiapparatet reagerer med harme:

– Jeg mener jo at de som står for det datalagringsdirektivet er langt nærmere nazistene enn jeg er, mener Mathisen.

Deler ikke sønnens oppfatning

Magnhild Mathisen

Leder for Arbeiderpartiets samepolitiske råd, Magnhild Mathisen, deler ikke sønnens oppfatning av Holocaust.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Anders Mathisen er sønn til leder for Arbeiderpartiets samepolitiske råd, Magnhild Mathisen. Hun er preget av oppstyret rundt sønnen sin, men ønsker ikke å kommentere sønnens uttalelser overfor NRK Sápmi.

Hun viser til det hun har sagt til andre medier om at hun ikke støtter innholdet i det sønnen hennes har gitt uttrykk for på facebook.

– Jeg er veldig lei meg

Selv synes Anders Mathisen at det er trist at han har såret venner, kjente og politikerkolleger på Sametinget med sine uttalelser:

– Jeg er veldig lei meg for at jeg har såret mange med det jeg har sagt, men som sagt det var et uhell og det var ikke meningen å fronte disse meningene offentlig, sier Mathisen.

– Trodde du virkelig ikke at det ville bli oppstyr når du la ut din mening om Holocaust på facebook?

– Nei, jeg tenket over hodet ikke på konsekvensene av dette og det er vel min svakhet at jeg av og til ikke tenker over hva slags konsekvenser mine uttalelser kan få.

– Jeg skjønner at jeg er langt fra perfekt, men jeg er flink til å be om unnskyldning når jeg vet at jeg har såret noen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvit buss

De hvite bussene reddet i overkant av 15 000 skandinaver og personer med annen nasjonalitet fra konsentrasjonsleirene i tyskkontrollert område.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Auschwitz-ferie

Selv om Mathisen sier at han ikke er så interessert i å fordype seg mer i dette temaet som han nå har fått så mye oppmerksomhet for, så føler han at han nå er nødt til å lese enda flere bøker for å finne ut mer om det såkalte jødeutryddelsesprogrammet.

– Mange ungdommer i Norge reiser jo med de såkalte hvite bussene til Auschwitz i Polen og til andre steder i Europa der nazistene hadde sine konsentrasjonsleirer, kunne du tenke deg å ta en slik reise for å se hvordan gasskamrene så ut?

– Jeg skal nok ikke ta noen hvite busser, men jeg kommer nok til å reise dit på eget initiativ når tiden er inne.

– Nå lar jeg nok saken bero litt, så får man heller ta det som en artig ferie en gang og sjekke ut de her tingene sjøl, sier Anders Mathisen til NRK.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • 840 000 kroner til seks forskjellige tiltak i Tysfjorden

    Det er klart hvilke lag og foreninger i Tysfjorden og Hamarøy kommune, som er motta­kerne av VinnVind-midler 2024.

    400 000 kroner tildeles Sørfjordfjellet tur- og hyttelag til bygging av ny hytte ved Kjerringvatnet, 40 000 kroner tildeles Kjøpsvik pensjonistforening for sommeraktiviteter for de eldre i Kjøpsvik, 70 000 kroner tildeles Måske Dåjma/Musken Aktivitet for den lulesamiske uken Måskeståhkusa, 130 000 kroner tildeles Hellemobotn Grunneierlag for oppgradering av gamme, 110 000 kroner tildeles Trivsel i bygda for nærmiljøanlegg med badstue og 90 000 kroner tildeles Lokalhistorielaget for produksjon av årsbok for Tysfjord

    VinnVind-midlene deles årlig ut av Sørfjord Vindpark AS, som eies av Energy Infra­structure Partners (EIP) og Fortum.

    – Det er gledelig å se hvordan VinnVind-midlene brukes til et så bredt spekter av formål, som alle er rettet mot utvikling og aktiviteter i nærområdet. Vi er stolte av å kunne si at Sørfjord vindpark bringer både positiv og fornybar energi til området, sier Marika Aaltonen, Head of Asset Management i Fortum, som i tillegg til å være på eiersiden også har ansvar for driften av vindparken.

    Sørfjord Vindpark ble fullført og satt i drift i 2020. Vindparken består av 23 vindturbiner som ligger på toppen av et fjell i Sørfjorden i Tysfjorden i Hamarøy kommune i Nordland fylke.

    Fotballbanen der Hellmocupen spilles
    Foto: Privat
  • 1,3 millioner til samisk satsning

    Hamarøy kommunes skoleprosjekt «Vi e her/Mij lip dáppe», Vesterålen og omegn sameforenings prosjekt om kofte for samer i Vesterålen og omegn og Hemnes Kunstforenings prosjekt om formidling av samisk samtidskunst er blant de 14 prosjektene som får støtte i årets første tildeling fra Nordland fylkeskommune under tilskuddsordningen «Samisk satsning».

    Tilskuddsordningen er et av virkemidlene for å fremme og bevare, samt videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv i Nordland. Målet er å sikre sterke samiske miljøer i hele Nordland, også innenfor kunst- og kultur.

    Prioriterte satsingsområder i 2024 er språkprosjekter for de minste samiske språkene (sør-, lule-, pite- og umesamisk), arrangementer rundt 6. februar og tiltak for samiske barn og unge.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450 000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900 000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450 000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300 000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700 000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100 000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550 000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK