Hopp til innhold

Tilbakeviser verdens undergang

Den eldgamle maya-kalenderen brukes som sannhetsvitne for verdens undergang i filmen "2012". Forskere mener dette er rent oppspinn.

Filmen 2012 fly
Foto: Filmweb

Filmen "2012" påstår at Jorden går under 21. desember 2012 – den dagen den eldgamle mayakalenderen utløper.

– Rent oppspinn, sier forskere.

Den kjente samiske sjamanen Eirik Myrhaug er enig med forskerne.

– Dommedag om tre år

Filmen 2012 plakat

Plakat for filmen '2012'.

Foto: Filmweb

Mayakulturen oppstod 1500 f. kr. Mayaindianerne hadde avansert kunnskap innenfor astronomi og matematikk.

Etter Mayaenes astronomiske kalkuleringer tar kalenderen slutt 21. desember 2012. Dette har blitt objekt for flere tolkninger og dommedagsprofetier.

«Menneskehetens første sivilisasjon advarte oss: Denne dagen ville komme», innleder traileren til den omdiskuterte dommedagsfilmen «2012», som har premiere i dag, fredag 13. november.

I forfilmen figurerer en tv-journalist i år 2012 på skjermen. Han sammenfatter den påstanden som filmen bygger på:

«Maya-kalenderen forutsier at tidenes ende kommer 21. desember i år.»

Journalisten forsvinner, og i stedet vises redselsvekkende bilder fra det som ligner verdens undergang, skriver forskning.no .

– Ren og skjær kommersiell spekulasjon

Det er bred enighet om at den uhyre presise maya-kalenderen utløper ved vintersolverv, 21. desember 2012.

Men ifølge historiker Finn Madsen, som er ekspert i mayaenes mer enn 2000 år gamle kultur og forfatter av bøker om den en gang høyt utviklede mesoamerikanske sivilisasjonen, har mayaene aldri forutsagt jordens undergang.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frå filmen 2012

Fra filmen 2012.

Foto: Filmweb

– Filmen 2012 er, vurdert ut fra de tilgjengelige trailerne, ren og skjær kommersiell spekulasjon. Man vil ha inn penger i kassen, og det skal det nok komme, sier Madsen om dommedagsfilmen.

– Det er ingen seriøse forskere som kan si at mayaene har uttalt at verden går under 21. desember 2012, fortsetter han.

– Men den såkalte langtidskalenderen stopper opp på den datoen. Og det betyr at det må skje noe annet. Man kunne forestille seg at man fortsetter med en ny kalender, akkurat som vi gjør når 2009-kalenderen utløper, og vi går over til 2010-utgaven.

– Stammer fra Columbus-tiden

Den samiske sjamanen Eirik Myrhaug er enig med forskeren og sier at feiltolkningen stammer fra Columbus-tiden.

Sjaman Eirik Myrhaug

Sjaman Eirik Myrhaug.

Foto: Hilde Malme

– Mayakalenderen forutsier hverken dommedag eller jordens undergang, hverken i 2011, 2012 eller noen gang i det hele tatt. Dommedagsprofetiene stammer fra vesten og ikke fra mayaene. Noe av det stammer helt fra Columbus sin tid og ble videreført av teosofen Madame Blavatsky , forklarer Myrhaug.

Sjamanen mener at den eldgamle mayakalenderen er et fantastisk redskap for oss mennesker å forstå vår egen eksistens.

– Mayakalenderen, som er et system av kalendere og sykluser som går i hverandre og påvirker hverandre, er et fantastisk interessant redskap til å forstå våre liv og hele skaperverket. Ved hjelp av Mayakalenderen forstår man at våre liv ikke er tilfeldige. Hele skaperverket har en hensikt, og det er den guddommelige plan for livet og evolusjonen som kan forstås gjennom de gamle mayaenes innsikt, sier Myrhaug.

– Nettopp i en tid hvor vi vil komme til å oppleve store forandringer, forandringer som vil føre til gode ting, er det leit at sterke krefter kynisk spiller på frykt og desinformasjon, påpeker Myrhaug.

Noen tror på verdens undergang

Men på internett finnes massevis av nettsider og videoer som gir uttrykk for en helt annen oppfatning. De gir, akkurat som filmen 2012, svært dystre spådommer for hva som kommer til å skje 21. desember 2012.

Flere av nettsidene og videoene knytter mayakalenderens utløp sammen med angivelige spådommer av verdens undergang fra Nostradamus, Hopi-indianere og den kinesiske orakelboken I Ching.

Mayaene er berømte for sin store interesse for astronomi, og mange av dommedagsprofetiene på internett tar nettopp utgangspunkt i forestillinger om planeters plassering i forhold til hverandre og solsystemets bevegelse rundt i galaksen.

Den mest utbredte teorien forklares i en video på Youtube, og går ut på at solsystemet angivelig vil krysse den galaktiske ekvatorlinjen samtidig med Maya-kalenderens utløp.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK