Hopp til innhold

– Barna lærer galt om Harald Hårfagre

– Det er en myte at kong Harald Hårfagre har samlet Norge til ett rike, mener rektor Steinar Pedersen på Samisk høgskole.

Frimerke med Harald Hårfagre og Snøfrid
Foto: Posten Norge

GULDAL: BOASTTU DIEÐUT HARALD HÅRFAGRE BIRRA

I snart 150 år har skolene i Norge undervist barna i at kong Harald Hårfagre (ca. 848-933) har samlet Norge til ett rike på 800-tallet. Men historiker og rektor ved Samisk høgskole, Steinar Pedersen, mener dette rett og slett er en vranglære og som ikke passer med samisk historie.

Nasjonalisme

Cathrine Sundhaug og Steinar Pedersen

Lærer Cathrine Sundhaug på Tjøme ungdomskole og rektor Steinar Pedersen på Samisk høgskole

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Årsaken til at myten om Harald Hårfagre er tatt med i historiebøkene som en sannhet, er den sterke nasjonalismen som oppsto i begynnelsen av 1800 tallet.

– Det nasjonalilstiske grunnsynet tok ikke hensyn til samisk historie og at samene i lang tid har levd i områder som i dag tilhører den norske staten. Dette perspektivet forsvinner helt når norske skoler lærer barna at Harald Hårfagre har samlet Norge til ett rike, mener Pedersen.

Nå utfordrer han skolemyndighetene å stryke vekk denne delen av historien om Harald Hårfagre i norske skolebøker.

– Hvis ikke, så fortsetter norske skoler sin vranglære. Elevene bør få vite at Staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer, mener Steinar Pedersen.

Lærere kurses

Seminar om samisk historie i Tana

Cirka 30 lærere fra ulike deler av landet deltar på seminaret i Tana om samisk kultur, historie og samfunnsliv.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han er en av foredragasholderne på et åpent seminar om samisk kultur på Miljøbygget i Tanabru i Tana kommune denne uka i forbindelse med det internasjonale polarårets lærerkurs.

Temaer er bl.a. urfolkserettigheter, fjordressurser og klimaendringer. Arrangører er Samisk høgskole, Samisk Nærings- og Utredningssenter (SEG).

Målgruppe er norske lærere, og i Tana er cirka 30 lærere fra ulike deler av landet samlet.

– Målet med kurset er å forbedre lærernes kunnskaper om samer. I Tana har vi lagt spesielt vekt på sjø- og elvesamisk kultur, forteller daglig leder på SEG, Håvald Hansen.

Mangel på kunnskap

Rektor Steinar Pedersen tror det er stort behov for økt kunnskap om samiske forhold blant norske lærere.

– I henhold til skoleplanen, skal lærere formidle denne kunnskapen videre til barna. Og da er det viktig at lærere har kunnskaper om samiske forhold, sier Pedersen.

Lærer på Tjøme ungdomskole i Vestfold, Cathrine Sundhaug, er enig.

– Selv har jeg ikke lært noe om samer før dette kurset, noe som selvsagt ikke er bra, sier Sundhaug. Hun minner om at samisk kultur, historie og samfunnsliv er en del av læreplanen som alle skoler er pålagt å undervise i.

Sundhaug sier at hun er overrasket over at hennes barndomslære om Harald Hårfagre, ikke synes å stemme med virkeligheten.

– Dette er interessant, og er noe som jeg skal bringe videre til barna som jeg underviser, lover hun.

Hun tror det i norske skoler kan være mye vranglære om samer.

– Det bør selvsagt ikke være slik.

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.