Hopp til innhold

Vil utvide nasjonalparken

Fylkesmannen i Finnmark arbeider med en mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark.

Fint vær, fin natur
Foto: Creative Commons - Kristian Thøgersen, Flickr

Fylkesmannen i Finnmark har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning startet arbeidet med å utrede en mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark.

Størstedelen av dagens nasjonalpark ligger i Kautokeino kommune og grenser til den finske nasjonalparken Lemmenjoki. Det meste av det foreslåtte utvidelsesområdet ligger i Karasjok kommune.

Utredningsområdet omfatter store deler av Goššjohkdalen, samt Anárjohkdalen sør for utløpet av Goššjohka, et område på drøyt 624 km2.

Fylkesmannens kart over området (ekstern lenke).

Lite påvirket av menneskelig aktivitet

Området er lite påvirket av menneskelig aktivitet, og har viktige lokaliteter for biologisk mangfold.

Fylkesmannen i Finnmark har nå sendt på høring et varsel om oppstart av verneplanarbeid og melding om konsekvensutredning for en mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark.

Frist for uttalelser er satt til 30. juni 2009. Hensikten med høringen er å få innspill til hva som skal utredes før Fylkesmannen kan fremme et verneforslag for området.

Et forslag om vern med konsekvensutredning vil bli sendt på høring ved slutten av 2009 eventuelt tidlig i 2010.

På oppdrag fra DN

Fylkesmannen utreder en mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), med bakgrunn i St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge.

På grunn av utredningsområdets størrelse (over 500 km2) kreves det en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

Første trinn i en slik konsekvensutredningen er en melding der tiltaket, det berørte området og berørte interesser presenteres. Meldingen inneholder også et forslag til hva som bør konsekvensutredes – et utkast til utredningsprogram.

Konsekvensutredningen skal blant annet kartlegge verneverdier, brukerinteresser, inngrep og konsekvenser av ulike vernealternativer innenfor utredningsområdet.

Det er Direktoratet for naturforvaltning i egenskap av ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven som fastsetter endelig utredningsprogram.

Sendt på høring

Når konsekvensutredningen er ferdig, vil den blir sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn sammen med et forslag om vern.

Verneforslaget skal basere seg på konsekvensutredningen, og vil omfatte hele eller deler av utredningsområdet.

Dette dokumentet vil bli sendt på høring ved slutten av 2009 eventuelt tidlig i 2010.

Først da er tiden kommet for høringspartene til å uttale seg til selve spørsmålet om vern eller ikke, bestemmelser i verneforskrifter og lignende, opplyser Fylkesmannen i Finnmark (ekstern lenke) på sin hjemmeside.

Fylkesmannen har nedsatt et lokalt arbeidsutvalg som skal rådgi Fylkesmannen i verneplanprosessen. Utvalgets sammensetning og mandat er framkommet etter konsultasjoner mellom Fylkesmannen og Sametinget.

Møtene i arbeidsutvalget regnes som konsultasjoner, og det føres protokoll fra møtene.

Målsetningen er at Fylkesmannen og arbeidsutvalget skal enes om vernegrenser, vernebestemmelser og så videre. Dersom man ikke blir enige skal begges valgte løsning sendes på høring og følge prosessen videre helt fram mot vedtak i Regjeringen.


Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK