Hopp til innhold

Ida frykter at samiske barn mister språket

Følelsene tar overhånd når Ida får spørsmål om nedleggelse av det samiske barnehage.

Ida Karine Johansen

Forelder Ida Karine Johansen er dypt bekymret over at Porsanger kommune foreslår å legge ned samisk barnehage.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Føler at vi er i veien her. Vet ikke hvor jeg skulle ha flyttet med barna mine. Dette er mitt hjem, men nu føler jeg at...

Ida klarer ikke å fullføre setningen og får tårer i øynene.

Ida Karine Johansen har to barn på Ájanas barnehage i Porsanger kommune. Idas fremtid i kommunen avhenger av at hennes barn får samisk språklig barnehage tilbud.

Men nå foreslår Porsanger kommunestyre om å nedlegge Ájanas barnehage.

Er penger viktigere enn språk og kultur?

Rådmannen i Porsanger Gunnar Lillebo mener dette er et veldig godt spørsmål, men påstår at kommunen ikke legger penger opp mot samisk kultur og språk.

Likevel har kommunestyret foreslått å legge ned den eneste samiske barnehagen i kommunen, fordi de ønsker en mer økonomisk drift.

– Saken er den at vi har en utfordring økonomisk sett, som er på omlag 20 millioner kroner for kommende år. Den utfordringen gjør at vi ser på muligheter for å gjøre driften mer effektiv, sier rådmannen Lillebo.

Gunnar Lillebo viser til at Lakselv barnehage, har en tom avdeling, og at flytting av Ájanas barnehagebarn vil være et alternativ for å effektivisere kommunens økonomi.

Norsk barnehage vil sluke det samiske språket

Dosent ved Samisk Høgskole Asta Mitkijá Balto har skrevet bøker og forsket samiske barns oppdragelse.

Hun er klinkende klar hva som vil skje dersom samiske barn blir flyttet til Lakselv barnehage.

– Barn med samisk som førstespråk i barnehagene er de som lager grunnsteinen for samenes sametilhørighet i kommunen.

Balto mener at selv om barnehager ikke er lovpålagt å tilby samisk språk slik som grunnskoler er, så vil barnehagebarn etterhvert begynne på skolen.

– Hvordan blir det da når de samiske barn ikke behersker morsmålet og ikke kan regnes som elever med samisk som første språk, spør dosenten.

Hun forklarer at de store konsekvensene kommer ikke til syne før barna skal begynne på skolen.

– Dersom det er få barn med samisk som morsmål som skal begynne på skolen etter endt barnehage opplæring, så behøver ikke skolen å sette opp samisk undervisning for elever med samisk morsmål. Det er da vi ser de største truslene mot det samiske språket, sier Balto.

– Vi har ikke snakket med noen ekspert

Rådmannen forklarer at kommunen ikke trenger å rådføre med noen pedagogisk ekspert om hvilke konsekvenser flytting av samiskspråklige barn til et norsk barnehage vil medføre.

– Hvilke eksperter er det man snakker om i den sammenhengen? spør rådmannen.

Forskning viser at dersom minoritetsbarn med majoritetsbarn går på samme barnehage så vil de kommunisere seg i mellom i vanlige situasjoner og når de leker på majoritetsspråket.

– Ja, nei, vi har ikke benyttet noe av den kompetansen. Jeg mener vi innehar nok kompetanse til å se disse effektene som dette kommer til å gi, sier rådmannen Gunnar Lillebo.

Ser etter alternativer

Foreldrene i Ajanas barnehage er fortvilet over situasjonen og mange har begynt å se etter alternativer.

– Jeg tar mine barn ut av kommunens barnehage-ordning, dersom kommunen legger ned Ajanas. Et alternativ er å ha barna hjemme frem til de begynner på skolen, sier Ida Karine Johansen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP